The Colourful Origin Stories of «Gringo»

På den siste episoden av Slate-podcasten Lexicon Valley, dykker jeg ned i de mange historiene rundt opprinnelsen til ordet gringo, en epitet brukt av latinamerikanere for utenlandske høyttalere, typisk amerikanske anglofoner. Selv om mye levende folklore omgir ordet, er dets faktiske etymologi like interessant.

De mest populære historiene om ordet har å gjøre med USAs militære engasjement i den meksikansk-amerikanske krigen (1846-1848), og de er ganske bokstavelig fargerike og har å gjøre med fargen grønn. Noen ganger sa det at et regiment av amerikanske soldater hadde på seg grønne strøk, og fremkalte en meksikansk respons om «grønt gå hjem.» En annen familie av folketymologier beskriver amerikanske soldater som marsjerer gjennom meksikansk territorium mens de synger en sang som begynner med ordene «Green vokser …» Det er mange kandidater til en slik sang, inkludert den engelske tradisjonelle sangen «Green Grow the Rushes, O» og Robert Burns-sangen «Green Grow the Rashes, O.» Nok en britisk sang, «Green Grow the Laurels», ble omgjort til en amerikansk cowboy-sang, «Green Grow the Lilacs», som den ble brukt av Oklahoma-dramatikeren Lynn Riggs i Broadway-stykket med samme navn i 1930. (Det stykket tjente som grunnlag for musikalen Oklahoma!)

Men det er ikke noe bevis på at noen av disse sangene faktisk ble sunget av soldater i den meksikanske krigen. Det er imidlertid sant, at ordet kom inn på engelsk i etterkant av krigen, og dukket opp i to kilder fra 1849. Den ene var i dagboken til John Woodhouse Audubon, sønn av (og assistent til) den berømte naturforskeren og dyrelivsmaleren John James Audubon. Den yngre Audubon koblet opp med en mislykket ekspedisjon fra New York til California under Gold Rush, med det mål å samle eksemplarer og lage malerier og skisser til en bok om pattedyrene i Nord-Amerika. Den sirkulære ruten gruppen tok tok dem gjennom Nord-Amerika. Mexico, og den 13. juni 1849 skrev Audubon denne dagbokoppføringen:

Cerro Gordo er en elendig hule av vagabonder, med ingenting som støtter den, bortsett fra dens små garnison av hundre og femti kavaleri montert på muldyr. Vi ble truet og ropte på mens vi passerte d gjennom, og kalt «Gringoes», etc., men det hindret oss ikke i å nyte det deilige kildevannet deres; det var kult og herlig. Våre menn rykket ut til det, og drakk to halvliter kopper hver, knapt pustet mellom gangene. det var det første gode vannet vi hadde hatt siden vi forlot Mississippi.

Mens Audubons dagbok ble upublisert til lenge etter hans død, nådde et nytt utseende av gringo samme år et massepublikum. Henry Augustus Wise, en løytnant i den amerikanske marinen, utgav Los Gringos, eller en innvendig utsikt over Mexico og California sent i 1849. I forordet skrev løytnant Wise: «Tittelen – Los Gringos, som dette bindet med er blitt døpt, er epitet – og heller en vanærende – brukt i California og Mexico for å betegne etterkommerne til det angelsaksiske rase. «

Etter at gringo kom inn på engelsk, ville det ta mer enn tre tiår før amerikanerne begynte å spekulere i opprinnelsen til ordet. 3. november 1883 publiserte Los Angeles Times og Arizona Weekly Citizen begge en artikkel med en musikalsk forklaring:

Ordet Gringo, begrepet brukt på amerikansk og engelsk av meksikanerne, sies å ha hatt det morsomt opprinnelse. Mange sjømenn som tilhørte en engelsk krigsmann i Mazatlan, gikk i land og gikk på en voldsom full. Mens de paraderte gatene sang en av dem «Green Grow the rushes» osv. Mexikanerne fanget bare de to første ordene og kalte dem Grin-go «s, og den har sittet fast siden.

Men versjonen av denne historien som virkelig satt fast, var en skrevet av den berømte journalisten Nellie Bly (pseudonymet til Elizabeth Cochrane), da hun var en 21 år gammel korrespondent for lokalavisen, Pittsburgh Dispatch. Bly dro til Mexico i seks måneder, og i en rapport som ble spredt i amerikanske aviser i 1886, skrev hun:

Folk lurer ofte på og spør hvorfor Meksikansk kaller amerikaneren en «Gringo», eller hva ordet betyr … Da amerikanerne gikk i krig med Mexico, var en melodi, der hvert vers endte med «Green grow the rushes, O,» veldig populær. Det gledet seg nesten alle har lyst, og ble sunget av gamle og unge. Mens de var i leiren, sang soldatene det hele tiden, og alt meksikanerne kunne høre var «Green grow the rushes, O.» De begynte straks å kalle de amerikanske soldatene med de to første ordene mens det hørtes ut for dem, «glis,» De gjorde det til ett ord, som de noen gang vil kjenne det amerikanske – «Gringo.»

Bly gjentok denne historien i sin 1888-bok Seks måneder i Mexico, men året etter tok en annen amerikansk korrespondent i Mexico unntak fra hennes gringoetymologi:

«Nellie Bly» gjør fortsatt flere feil. Hennes forklaring på ordet «gringo» – en kjent innfødt betegnelse for amerikaneren – er absurd. I stedet for å tilskrive opprinnelsen riktig til de «grønne strøkene» til et Kentucky-regiment stasjonert i Mexico under krigen «40-47 sier hun at den kom fra populariteten til sangen,» Green Grow the Rushes, O, «i de amerikanske leirene.
—SC Robertson, «Saunterings in Mexico,» Evening Star (Washington, D.C.), 14. september 1889

Etymologien «green coat» var imidlertid like spesiell. Til slutt ble det kastet noe vitenskapelig lys over emnet da den første engelske ordbokoppføringen for gringo ble publisert i 1889, da den store amerikanske filologen William Dwight Whitney ga ut «G» -volumet i sin Century Dictionary. I oppføringen dispenserer Whitney folkeetymologiene og gir følgende opprinnelse: «»

Etymologien til gringo fra Griego som betyr «gresk» hadde allerede sirkulert i spanskspråklige ordbøker i et århundre, godt før Meksikansk-amerikansk krig. I en 1787-ordbok, El Diccionario Castellano, forklarte Esteban de Terreros: «Utlendinger i Malaga kalles gringoer, som har spesielle typer aksent som fratar dem lett og naturlig kastiliansk tale, og i Madrid blir navnet gitt spesielt til irene for av samme grunn. » (Irske soldater sluttet seg til den spanske hæren i det sekstende gjennom det attende århundre, så spanjoler ville ha vært kjent med deres «gibberish.»)

Bruken av gresk som en stand-in for en uforståelig «utlendingsprat» er noe kjent for engelskspråklige også, som i uttrykket «Det er alt gresk for meg.» Og språk som engelsk og spansk trolig valgt på gresk på grunn av monastiske skriftlærde fra middelalderen som hadde vanskeligheter med å transkribere greske biter av latinske håndskrifter For mer om dette, se min nylige Word Routes-kolonne, «If It» s «All Greek To You,» Blame Monks And Shakespeare. » Med Griego som muterte til variantformen gringo på spansk, var sannsynligvis den opprinnelige resonansen med gresk tapt, men epitetens bruk i Latin-Amerika tjener som en påminnelse om hvordan kontakt over et språklig skille ofte er fulle av spenning.