Yggdrasil (Norsk)
Yggdrasil er et evig grønt asketre i norrøn mytologi. Den står midt i verden, med grener som strekker seg over alle de ni rikene. Hvert rike henger på sin egen gren, men hvis treet skal riste eller falle, vil også alle rikene gjøre det.
Yggdrasil kalles også Mimirs tre (gammelnorsk: Mímameiðr) og Lærad (gammelnorsk: Læraðr) . Ideen om et verdens tre er også til stede blant andre germanske stammer. I Sachsen i Tyskland tilbad hedningene et tre som het Irminsul. Dette treet ble til slutt ødelagt av Karl den store under de saksiske krigene på 800-tallet. (Les mer: Vikingtiden begynte på grunn av hedensk motstand)
Navnet Yggdrasil er en kenning, en mytologisk metafor som er beskrevet i Edda-diktet Hávamál. Yggdrasil er en kombinasjon av to ord. Yggr, som er et av Odins navn og betyr «den forferdeligste, den som slår alle». Drasill betyr i utgangspunktet «hest», men på en majestetisk og seremoniell måte. Derfor betyr navnet Yggdrasil Odins hest.
Navnet skal forstås i sammenheng med Odins tilknytning til verdens treet. Odin som alltid er på jakt etter mer kunnskap, ofret seg en gang på treet for å få mer kunnskap.
Jeg vet at jeg hang på et vindfullt tre
ni lange netter,
såret med et spyd, dedikert til Odin,
meg selv til meg selv,
på det treet som ingen vet om
hvorfra røttene strekker seg.
– Hávamál strofe 138
When Odin hengende på treet, kjørte han derfor på treet som en hest. Denne mytologiske metaforen kan sees på som norrøn humor.
Ingen ga meg brød eller et horn,
jeg så ned,
jeg tok opp runene, skrek jeg tok,
jeg falt deretter derfra.
– Hávamál strofe 139
Det var i de siste øyeblikkene før Odin falt fra Yggdrasil, at han lærte runenes hemmeligheter. Vi ser gang på gang at kunnskap ikke oppnås uten noen form for personlig ofring i norrøn mytologi.
Yggdrasil har tre røtter
Yggdrasil bæres av tre enorme røtter, med en brønn plassert ved siden av hver av dem. Den første roten ligger dypt under den tykke isen i Niflheim. Den ligger faktisk så dypt under bakken at det tar Odins hest Sleipnir ni dager i full fart gjennom de mørke dalene å komme til roten.
Den er dypt nedenfor Niflheim, der riket til Helheim ligger. Det er her den første roten med kilden Hvergelmir ligger, ikke mye er kjent om denne brønnen, og det kan ha noen uoppdagede fordeler som bare skyggene til dette riket kjenner til. Hvergelmir blir noen ganger referert til som giftbrønnen, men denne brønnen er også kilden til liv. Det var fra denne brønnen at væsken kom som skapte det første levende vesenet i norrøn mytologi.
Denne roten i Helheims dyp sliter hver dag med å opprettholde sin styrke fordi den store dragen Níðhöggr (Betydning: Hateful Striker) tygger stadig på den. Níðhöggr slutter bare å tygge når han hører Hellhound Garmr hyle i det fjerne.
For øyeblikket vil Níðhöggr spre vingene, og fly til inngangen til Hel, der nye døde sjeler har ankommet. Han vil fly ned og lande på bakken ved siden av dem, og suge blodet ut av alle likene slik at de blir helt bleke.
I følge Grimnir (Grímnismál) er Níðhöggr ikke alene kl. roten. Utallige slanger biter på treets skudd.
Flere slanger
ligger under asken Yggdrasil enn noen gammel tosk forestiller seg.
Going and Moin,
de er sønnene til Grafvitnir,
Grabak og Grafvollud, og Ofnir og Svafnir
vil alltid, tror jeg, spise opp treets skudd.
– Grímnismál 34
Når Níðhöggr sitter og tygger på Yggdrasils rot blir han ofte avbrutt av Ratatoskr (Betydning : Drill Tooth) som fyller ørene med fornærmelser. Ratatoskr er en irriterende ekorn som ikke har noe bedre å gjøre enn å løpe opp og ned treet mellom dragen og ørnen på toppen.
Hver gang ørnen gjør en fornærmelse om Níðhöggr, vil ekornet løpe ned treet og fortell dragen hva som er blitt sagt om ham. Níðhöggr er like frekk i sine egne kommentarer om ørnen, og når han hører de nye fornærmelsene, svarer han tilbake på ekornet med sine egne fornærmelser om ørnen. Ratatoskrs involvering som bærer av disse meldingene holder hatet mellom Níðhöggr og ørnen levende, og han er den eneste grunnen til at de forblir konstant fiender.
Det er ikke mye som er kjent om ørnen, men det er beskrevet i Prosa Edda å ha kunnskap om mange ting. Ørnen må være mye større enn en vanlig ørn fordi mellom øynene hans sitter en hauk som heter Vedrfolnir (gammelnorsk: Veðrfölnir).
Hauken er muligens assosiert med kunnskapen om ørnen, den kan, bare som Odins to ravner Huginn og Muninn, flyr ut for å samle kunnskap. Selv om det bare er ifølge Snorri Sturluson at det både er en hauk og en ørn på toppen av verdens treet, så denne delen er usikker.
Andre skapninger bor også blant grenene til Yggdrasil. På taket av Valhalla (gammelnorsk: Valhöll) står to dyr, geiten Heidrun (gammelnorsk: Heiðrún) og hjorten Eikthyrnir (gammelnorsk: Eikþyrnir). Hjorten tilbringer dagen sin med å spise de nye stiklingene fra treet, og geiten spiser bladene.
Fra geierens yver renner endeløse strømmer av mjød inn i et stort kar i Valhalla. Hver kveld etter at krigerne i Valhalla har øvd for Ragnarök, vil de sette seg ned i denne hallen for å slappe av, spise kjøttet fra den gigantiske grisen som heter Sæhrímnir og drikke mjødet fra geiten.
Blant de grønne grenene bor fire andre hjorte, de heter Dáinn, Dvalinn, Duneyrr og Duraþrór. De er opptatt hele dagen med å sluke bladene fra treet.
Den andre roten er i Jotunheim, ved denne roten er brønnen kalt Mimirs brønn (gammelnorsk: Mímisbrunnr). Dette er visdomsbrønnen, og den tilhører Mimir. Hver dag drikker Mimir fra denne brønnen ved å bruke sitt drikkehorn som heter Gjallarhorn. Dette hornet har samme navn som hornet som brukes av Heimdallr, derfor er det mulig at de har ett hver.
Mimir holder ikke brønnen for seg selv, han tillater andre å drikke av den, men til en høy pris. Odin drakk en gang fra visdomsbrønnen, men han måtte ofre høyre øye som betaling.
Mimirs brønn er sannsynligvis den eneste store tingen i Jotunheim, resten av det er bare et dystre sted, ikke mye vokser her foruten trær og gress. Men de mange elvene er fylt med ferskvann som siver ned for å gi næring til røttene til de mange trærne.
Den tredje roten er i Asgard rett ved brønnen Urðr (eldre norrønt: Urðarbrunnr). Ved siden av denne brønnen er det en sal, hvor det bor tre kvinnelige vesener kalt Norns, de blir oppfattet som personifisering av tiden. Navnene deres er Urðr, Skuld og Verðandi.
Hver morgen trekker disse nornene vann fra brønnen, og samler den fuktige jorden eller leiren rundt den, og heller den over treet Yggdrasil. Dette gjøres for å holde verdens treet grønt og sunt. Hvis de ikke klarer denne oppgaven, vil treet begynne å råtne.
Vannet fra Urðarbrunnr er magisk, og det er så hellig at alt det berører, foruten Yggdrasil, blir like hvitt som membranen (kalt skjall «hud») inne i et eggeskall. Det er fra denne brønnen originalene fra svaner i norrøn mytologi. Den hvite fargen er et symbol på renslighet, stolthet, skjønnhet, storhet, lys og død.
Den er også på dette stedet at gudene og gudinnene har sine daglige møter, og hvor de dømmer. Dette stedet kalles en «tinget», og basert på hvordan det nordiske samfunnet fungerte i vikingtiden, kan dette sammenlignes med et parlament . I Danmark kalles for eksempel parlamentet «folketinget», folketinget.
På Ragnarök vil de to siste menneskene, en mannlig «Liv» og en kvinnelig «Livtraser» finne ly inne i Yggdrasil Her vil de bli til det er trygt å vende tilbake til den nye verden. De vil bli forfedrene til alle fremtidige mennesker.
I følge Adam av Bremen, en tysk middelalderhistoriker. Det var et stort tre i Uppsala, Sverige, hadde grener som alltid var strukket rundt det. Dette treet var alltid grønt, selv om vinteren. Det er ukjent hva slags tre han skrev om, men det er mulig det var et furutre. Ifølge Adam , hedningene som bodde her ofret til gudene ved en nærliggende innsjø.
Kilder:
Jesse Byock (2005) Snorri Sturluson, The Prose Edda. 1. utgave. London, England: Penguin Books Ltd. ISBN-13 978-0-140-44755-2
Anthony Faulkes (1995) Snorri Sturluson, Edda. 3. utgave. London, England: Everyman JM Dent. ISBN-13 978-0-4608-76 16-2