Typer av markedsstrukturer

Som vi har sett, har definisjonen av et marked i økonomi et veldig bredt omfang. Så forståelig nok er ikke alle markeder like eller lignende. Vi kan karakterisere markedsstrukturer basert på konkurransenivået og arten av disse markedene. La oss studere de fire grunnleggende typene markedsstrukturer.

Typer av markedsstrukturer

En rekke markedsstrukturer vil prege en økonomi. Slike markedsstrukturer refererer i hovedsak til graden av konkurranse i et marked.

Det er andre determinanter for markedsstrukturer som varenes og produktens art, antall selgere, antall forbrukere, arten av produktet eller tjenesten, stordriftsfordeler osv. Vi vil diskutere de fire grunnleggende typene markedsstrukturer i enhver økonomi.

En ting å huske er at ikke alle disse typene markedsstrukturer faktisk eksisterer. Noen av dem er bare teoretiske begreper. Men de hjelper oss med å forstå prinsippene bak klassifiseringen av markedsstrukturer.

( Kilde: BusinessJargons)

1] Perfect Competiton

I en perfekt konkurransemarkedsstruktur er det et stort antall kjøpere og selgere. Alle selgere av markedet er små selgere i konkurranse med hverandre. Det er ingen stor selger med betydelig innflytelse på markedet. Så alle firmaene i et slikt marked er pristakere.

Det er visse antagelser når man diskuterer den perfekte konkurransen. Dette er grunnen til at et perfekt konkurransemarked stort sett er et teoretisk konsept. Disse antagelsene er som følger,

• Produktene på markedet er homogene, dvs. de er helt identiske
• Alle bedrifter har bare motivet for profittmaksimering
• Det er gratis inngang og utgang fra markedet, dvs. det er ingen barrierer
• Og det er ikke noe konsept om forbrukerpreferanse

2] Monopolistisk konkurranse

Dette er et mer realistisk scenario som faktisk forekommer i den virkelige verden. I monopolistisk konkurranse er det fortsatt et stort antall kjøpere så vel som selgere. Men de selger ikke alle homogene produkter. Produktene er like, men alle selgere selger litt differensierte produkter.

Nå har forbrukerne foretrukket å velge ett produkt fremfor et annet. Selgerne kan også ta en marginalt høyere pris siden de kan ha litt markedsmakt. Så selgerne blir til en viss grad prissettere.

For eksempel er markedet for korn en monopolistisk konkurranse. Produktene er alle like, men litt differensierte når det gjelder smak og smak. Et annet slikt eksempel er tannkrem.

3] Oligopol

I et oligopol er det bare noen få firmaer i markedet. Selv om det ikke er noen klarhet om antall selskaper, anses 3-5 dominerende selskaper som normen. Så i tilfelle av et oligopol er kjøperne langt større enn selgerne.

Bedriftene i dette tilfellet konkurrerer enten med en annen om å samarbeide, De bruker sin markedsinnflytelse for å sette prisene og i sin tur maksimere fortjenesten. Så forbrukerne blir pristakerne. I et oligopol er det ulike barrierer for å komme inn i markedet, og nye firmaer synes det er vanskelig å etablere seg.

4] Monopol

I en monopolform av markedsstruktur, der er bare én selger, så et enkelt firma vil kontrollere hele markedet. Den kan angi hvilken pris den måtte ønske siden den har all markedsmakt. Forbrukerne har ikke noe alternativ og må betale prisen som selgeren har satt.

Monopol er ekstremt uønsket. Her mister forbrukeren all sin makt og markedskreftene blir irrelevante. Imidlertid er et rent monopol veldig sjelden i virkeligheten.

Løst spørsmål om markedsstrukturer

Spørsmål: Cellindustrien er et eksempel på hvilket av følgende?

1. Monopolistisk konkurranse
2. Monopol
3. Perfekt konkurranse
4. Oligopol

Ans: Det riktige alternativet er D. I mobilindustrien er det 3-5 dominerende firmaer (Airtel, Vodafone, Jio osv.). Dette er prissettere. Og forbrukere har et begrenset valg mellom disse få valgene.