Ragnarök (Norsk)

Poetic EddaEdit

The Poetic Edda inneholder forskjellige referanser til Ragnarök:

VöluspáEdit

I det poetiske Edda-diktet Völuspá, referanser til Ragnarök begynner fra strofe 40 til 58, med resten av diktet som beskriver ettervirkningen. I diktet resiterer en völva (en kvinnelig seer) informasjon til Odin. I strofe 41 sier völva:

Fylliz fiǫrvi feigra manna, rýðr ragna siǫt rauðom dreyra. Svǫrt verða sólskin of sumor eptir, veðr ǫll válynd. Vitoð ér enn, eða hvat?	Det setter seg på livsblodet til skjebnefulle menn, maler rødt kreftene «hjem med rødbrun gore. Svart blir solens bjelker om somrene som følger, forvitrer alt forræderisk. Søker du fortsatt å vite? Og hva?
—Normalisert gammelnorsk	—Ursula Dronke-oversettelse

Völva beskriver deretter tre haner som galer : I strofe 42 sitter jötunn-gjeteren Eggthér på en haug og leker muntert på sin harpe mens den karmosinrøde hanen Fjalar (gammelnorsk «hider, bedrager») galer i skogen Gálgviðr. Den gylne hanen Gullinkambi gal til Æsir i Valhalla, og den tredje, ikke navngitte sotrøde hane gal i hallene til Helver i underverden 43.

Etter disse stroferne forteller völva videre at hunden Garmr produserer dype hyl foran Gnipahellir-hulen. Garmrs bindinger går i stykker og han løper fri. Völva beskriver menneskehetens tilstand:

Brœðr muno beriaz ok at bǫnom verða muno systrungar sifiom spilla. Hart er í heimi, hórdómr mikill —skeggǫld, skálmǫld —skildir ro klofnir— vindǫld, vargǫld— áðr verǫld steypiz. Mun engi maðr ǫðrom þyrma.	Brødre vil kjempe og drepe hverandre, søstre» barn vil urene slektskapet. Det er tøft i verden, horen er full av – en øksealder , en sverdalder – skjold er revet – en vindtid, en ulvetid – før verden går hardt. Ingen mennesker vil være nådige med en annen.
—Normalisert gammelnorsk	—Ursula Dronke-oversettelse

«Mims sønner» blir beskrevet som «på spill , «selv om denne referansen ikke er nærmere forklart i overlevende kilder. Heimdall løfter Gjallarhornet opp i luften og blåser dypt inn i det, og Odin snakker med Mims hode. Verdens treet Yggdrasil grøsser og stønner. Jötunn Hrym kommer østfra, skjoldet foran seg. Midgardsormen Jörmungandr vrir seg rasende, forårsaker bølger å krasje. «Ørnen skriker, blekbiffet han river liket,» og skipet Naglfar bryter løs takket være bølgene fra Jormungandr og setter seil fra øst. Brannen jötnar innbyggere i Muspelheim kommer frem.

Völva fortsetter at Jötunheimr, landet til jötnarne, er hissende, og at Æsirene er i råd. Dvergene stønner av steindørene. Surtr går frem fra sør, sverdet hans lysere enn solen. klipper åpner seg og jötnarkvinnene synker.

Gudene kjemper da med inntrengerne: Odin svelges hel og levende og bekjemper ulven Fenrir, og forårsaker kona Frigg hennes andre store sorg (den første er død av hennes sønn, guden Baldr). Odins sønn Víðarr hevner sin far ved å rive Fenris kjever fra hverandre og stikke den i hjertet med spydet, og dermed drepe ulven. Slangen Jörmungandr åpner sin gapende kjeve, gjesper vidt i luften, og blir møtt i kamp av Thor. Thor, også en sønn av Odin og beskrevet her som jordens beskytter, bekjemper rasende slangen og beseirer den, men Thor er bare i stand til å ta ni skritt etterpå før han kollapser. Guden Freyr kjemper mot Surtr og taper. Etter dette flykter folk hjemmene sine, og solen blir svart mens jorden synker ned i havet, stjernene forsvinner, damp stiger opp og flammer berører himmelen.

Völva ser jorden dukke opp igjen fra vannet, og en ørn over en foss som jakter fisk på et fjell. De overlevende Æsir møtes sammen på Iðavöllr-feltet. De diskuterer Jörmungandr, store hendelser fra fortiden og det runiske alfabetet. I strofe 61, i gresset, finner de de gyldne spillbitene som gudene er beskrevet som en gang lykkelig likte å spille spill med for lenge siden (bevist tidligere i samme dikt). De reemerged felt vokser uten å bli sådd. Gudene Höðr og Baldr kommer tilbake fra Hel og lever lykkelig sammen.

Völva sier at guden Hœnir velger treklipp for spådom, og at sønnene til to brødre vil bebo den vindfulle verdenen vidt. Hun ser en hall som er tekket med gull i Gimlé, hvor adelen vil leve og tilbringe livet behagelig. Strofe 65, funnet i Hauksbók-versjonen av diktet, refererer til en «mektig, mektig» som «hersker over alt» og som vil komme ovenfra til gudens hoff (gammelnorsk regindómr), som har blitt tolket som et kristent tillegg til diktet. I strofe 66 avslutter völva kontoen hennes med en beskrivelse av dragen Níðhöggr, lik i kjevene, flyr gjennom luften. Völva «synker deretter ned.» Det er uklart om strofe 66 indikerer at völva refererer til nåværende tid, eller om dette er et element i den post-Ragnarök verden.

VafþrúðnismálEdit

Vanirguden Njörðr er nevnt i forhold til Ragnarök i strofe 39 i diktet Vafþrúðnismál. I diktet står Odin, forkledd som Gagnráðr, overfor den kloke jötunn Vafþrúðnir i en vitenes kamp. Vafþrúðnismál refererer til Njörðrs status som gissel under den tidligere Æsir – Vanir-krigen, og at han vil «komme hjem igjen blant den kloke Vanir» ved «menneskers undergang.»

I strofe 44, Odin stiller spørsmålet til Vafþrúðnir om hvem av menneskeheten vil overleve den «berømte» Fimbulwinter («Mighty Winter»). Vafþrúðnir svarer i strofe 45 at de overlevende vil være Líf og Lífþrasir, og at de vil gjemme seg i skogen til Hoddmímis holt at de vil konsumere morgendugg, og vil gi generasjoner av avkom. I strofe 46 spør Odin hvilken sol som kommer til himmelen etter at Fenrir har fortært solen som eksisterer. Vafþrúðnir svarer at Sól vil føde en datter før Fenrir angriper henne, og at etter datteren Ragnarök vil fortsette morens vei.

I strofe 51 sier Vafþrúðnir at etter at Surtrs flammer er blitt mettet, vil Odins sønner Víðarr og Váli bo i templene av gudene, og at Thors sønner Móði og Magni vil eie hammeren Mjolnir. In sta 52, spør den forkledde Odin jötunn om Odins egen skjebne. Vafþrúðnir reagerer på at «ulven» vil konsumere Odin, og at Víðarr vil hevne ham ved å plyndre sine kalde kjever i kamp. Odin avslutter duellen med et siste spørsmål: hva sa Odin til sønnen før han forberedte begravelsesbålet? Med dette innser Vafþrúðnir at han har å gjøre med ingen ringere enn Odin, som han omtaler som «den klokeste av vesener», og la til at Odin alene kunne vite dette. Odins budskap er blitt tolket som et løfte om oppstandelse til Baldr etter Ragnarök.

Helgakviða Hundingsbana IIEdit

Ragnarök er kort referert i strofe 40 i diktet Helgakviða Hundingsbana II. Her, Valkyrie Sigrúns unavngitte tjenestepike passerer den avdøde helten Helgi Hundingsbanes gravhaug. Helgi er der med et følge av menn som overrasker piken. Piken spør om hun er vitne til en villfarelse siden hun ser døde menn ri, eller om Ragnarök har skjedd. I strofe 41 svarer Helgi at det ikke er det.

Prosa EddaEdit

Snorri Sturlusons prosa Edda siterer tungt fra Völuspá og utdyper omfattende i prosa om informasjonen der , selv om noe av denne informasjonen er i strid med den som er gitt i Völuspá.

Gylfaginning kapittel 26 og 34Edit

I Prosa Edda-boken Gylfaginning, v det blir gjort referanser til Ragnarök. Ragnarök blir først nevnt i kapittel 26, hvor den trone figuren til High, salens konge, forteller Gangleri (kong Gylfi i forkledning) noen grunnleggende opplysninger om gudinnen Iðunn, inkludert at eplene hennes vil holde gudene unge til Ragnarök.

I kapittel 34 beskriver High bindingen av ulven Fenrir av gudene, noe som får guden Týr til å miste sin høyre hånd, og at Fenrir forblir der til Ragnarök. Gangleri spør High hvorfor, siden gudene bare kunne forvente ødeleggelse fra Fenrir, drepte de ikke bare Fenrir når han var bundet.High svarer at «gudene holder sine hellige steder og helligdommer i en slik respekt at de valgte å ikke urenke dem med ulvens blod, selv om profetiene forutsa at han ville være Odins død.»

Som en konsekvens av hans rolle i døden til guden Baldr, er Loki (beskrevet som far til Fenrir) bundet på toppen av tre steiner med de indre organene til sønnen Narfi (som blir omgjort til jern) tre steder. , giften faller på ansiktet hans med jevne mellomrom fra en slange plassert av jötunn Skaði. Lokis kone Sigyn samler giften i en bøtte, men når hun drar for å tømme den, når dråpene Lokis ansikt, og smerten han opplever forårsaker kramper, som resulterer i jordskjelv. Loki blir videre beskrevet som bundet på denne måten til utbruddet av Ragnarök.

Gylfaginning kapittel 51Rediger

Kapittel 51 gir en detaljert oversikt over Ragnarök ispedd forskjellige sitater fra Völuspá, mens kapittel 52 og 53 beskriver ettervirkningen av disse arrangementer. I kapittel 51 sier High at det første tegnet på Ragnarök vil være Fimbulwinter, i løpet av hvilken tid tre vintre vil ankomme uten sommer, og solen vil være ubrukelig. Høye detaljer som før disse vintrene vil ha skjedd tre tidligere vintre, preget av store kamper over hele verden. I løpet av denne tiden vil grådighet føre til at brødre dreper brødre, og fedre og sønner vil lide under sammenbruddet av slektskapsbånd. High siterer så strofe 45 i Völuspá. Deretter beskriver High at ulven vil svelge solen, så vil broren hans svelge månen, og menneskeheten vil betrakte hendelsen som en stor katastrofe som resulterer i mye ødeleggelse. Stjernene vil forsvinne. Jorden og fjellene vil riste så voldsomt at trærne vil løsne fra jorden, fjellene vil velte, og alle begrensninger vil bryte, og få Fenrir til å løsne fra sine bånd.

High forteller at den store slangen Jörmungandr, også beskrevet som et barn av Loki i samme kilde, vil bryte land når havet voldsomt svulmer ut på det. Skipet Naglfar, beskrevet i prosaen Edda som laget av menneskers negler, frigjøres fra fortøyningen og setter seil på det bølgende havet, styrt av en jötunn som heter Hrym. På samme tid, Fenrir, øyne og nesebor sprøyter flammer, lader seg frem med munnen vidåpen, overkjeven strekker seg mot himmelen, og underkjeven berører jorden. På Fenris side sprøyter Jörmungandr gift i hele luften og i havet.

Under alt dette deler himmelen seg i to. Fra splittelsen ri «Muspells sønner» frem. Surtr rir først , omgitt av flammer, sverdet hans lysere enn solen. High sier at «Muspell» sønner «vil ri over Bifröst, beskrevet i Gylfaginning som en regnbuebro, og at broen da vil bryte. Muspells sønner (og deres skinnende kamptropp) går videre til Vígríðr-feltet, beskrevet som en vidde som når «hundre ligaer i hver retning», hvor Fenrir, Jörmungandr, Loki (etterfulgt av «Hel» s egen «), og Hrym (ledsaget av all frostjötnar) blir med dem. Mens dette skjer, står Heimdallr og blåser Gjallarhorn med all sin kraft. Gudene våkner ved lyden, og de møtes. Odin rir til Mímisbrunnr på jakt etter råd fra Mímir. Yggdrasil rister, og alt, frykt overalt.

High forteller at Æsir og Einherjar kler seg for krig og leder til åkeren. Odin, iført gullhjelm og et innviklet frakk, bærer spydet Gungnir og rir foran dem. Odin rykker frem mot Fenrir, mens Thor beveger seg ved hans side, selv om Thor ikke kan hjelpe Odin fordi han har engasjerte Jörmungandr i kamp. Ifølge High kjemper Freyr voldsomt med Surtr, men faller fordi han mangler sverdet han en gang ga til sendebudet sitt, Skírnir. Hunden Garmr (beskrevet her som den «verste av monstre») bryter løs fra båndene sine foran Gnipahellir, og bekjemper guden Týr, noe som resulterer i begge deres dødsfall.

Thor dreper Jörmungandr men blir forgiftet av slangen, og klarer å gå bare ni trinn før du faller død til jorden. Fenrir svelger Odin, men straks etterpå sparker sønnen Víðarr foten inn i underkjeven til Fenrir, griper i overkjeven og river i seg munnen på Fenrir og dreper den store ulven. Loki kjemper mot Heimdallr og de to dreper hverandre. Surtr dekker jorden i ild, og får hele verden til å brenne. Høyt sitater strofer 46 til 47 i Völuspá, og i tillegg strofe 18 i Vafþrúðnismál (sistnevnte om informasjon om slagmarken Vígríðr).

Gylfaginning kapittel 52 og 53Edit

I begynnelsen av kapittel 52 spør Gangleri «hva blir etter himmel og jord og hele verden blir brent? guder vil være døde, sammen med Einherjar og hele menneskeheten. Sa du ikke tidligere at hver person vil leve i en eller annen verden i alle aldre? «

Den tredje figuren, sittende på den høyeste trone i hallen, svarer at det vil være mange gode steder å bo, men også mange dårlige. Tredje sier at det beste stedet å være er Gimlé i himmelen, hvor det eksisterer et sted som heter Okolnir som huser en sal som heter Brimir – hvor man kan finne mye å drikke. Tredje beskriver en hall laget av rødt gull som ligger i Niða fjöll kalt Sindri, der «gode og dydige menn vil bo.» For det tredje forteller en ikke navngitt hall på Náströnd, de dødes strender, som han beskriver som en stor motbydelig hall mot nord som er bygget fra slangene, og ligner på «et hus med vegger vevd fra grener»; slangenes hoder vender mot innsiden av huset og spy så mye gift at elver av det flyter gjennom salen, der edebrytere og mordere må vasse. For det tredje siterer Völuspá strofe 38 til 39, med innsettingen av original prosa som sier at det verste stedet for alle å være er i Hvergelmir, etterfulgt av et sitat fra Völuspá for å markere at dragen Níðhöggr trakasserer de dødes lik der.

Kapittel 53 begynner med Gangleri som spør om noen av gudene vil overleve, og om det vil være noe igjen av jorden eller himmelen. High svarer at jorden vil vises igjen fra havet, vakker og grønn, hvor selvsådede avlinger vokser. Feltet Iðavöllr eksisterer der Asgard en gang var, og der, uberørt av Surtrs flammer, bor Víðarr og Váli. De har nå farens hammer Mjölnir, Thors sønner Móði og Magni vil møte dem der, og kommer fra Hel, Baldr og Höðr ankommer også. Sammen sitter de og forteller minner, og senere finner de gullbrikkene som Æsir en gang eide. Völuspá strofe 51 siteres deretter.

Høy avslører at to mennesker, Líf og Lífþrasir, vil også ha overlevd ødeleggelsen ved å gjemme seg i skogen Hoddmímis holt. Disse to overlevende spiser morgenduggen for næring, og fra deres etterkommere blir verden befolket på nytt. Vafþrúðnismál strofe 45 blir deretter sitert. Den personifiserte solen, Sól, vil bli sitert. ha en datter som er minst like vakker som hun, og denne datteren vil følge den samme veien som moren. Vafþrúðnismál strofe 47 er sitert, og avslutter så forutsigelsen av Ragnarök i Gylfaginning.