PMC (Norsk)

Studier har vist en sammenheng mellom livslang seksuell atferd og alder ved seksuell debut1,2 og nylig seksuell atferd3; det er imidlertid få studier som har undersøkt forholdet mellom disse atferdene ved hjelp av data fra nasjonale undersøkelser. Nasjonale data som fokuserer på seksuell atferd er viktige for forskning og forebygging av seksuelt overført infeksjon (STI). Slike data kan være nyttige på mange områder, inkludert å informere matematiske modeller for STI, forstå epidemiologiske trender i STI-forekomst og målrette forebyggende ressurser til de som har størst risiko for anskaffelse og overføring av STI.4–6 For eksempel som bruk av matematisk matematikk. modellering innen STI-forebygging har fortsatt å vokse de siste årene, 7 har også behovet for data om seksuell atferd for å informere disse modellene. Behovet for data om seksuell atferd er spesielt uttalt for individbaserte modeller, 8,9 som blir vanligere, delvis på grunn av økt tilgjengelighet og overkommelig pris for raskere, kraftigere datamaskiner.10

Formålet med denne studien var å undersøke fordelingen av seksuell atferd i USA stratifisert etter levetiden på antall vaginale sexpartnere. Vårt viktigste bidrag til eksisterende litteratur er bruk av nylige, nasjonalt representative data. Slike data er nyttige (1) for å illustrere heterogenitet i seksuell oppførsel etter kjønn, alder og levetid antall sexpartnere for å hjelpe STI-forebyggende innsats og (2) for å informere matematiske modeller av STI som ofte klassifiserer befolkningen etter seksuelt aktivitetsnivå, basert på hyppigheten som folk tilegner seg nye sexpartnere.6,10

Vi brukte data fra 2006–2010 National Survey of Family Growth (NSFG), et nasjonalt representativt tverrsnittsutvalg av menn og kvinner.11 NSFG er et nasjonalt sannsynlighetsprøve av ikke-institusjonaliserte respondenter i alderen 15 til 44 år intervjuet i hjemmene sine fra juni 2006 til juni 2010.11 Latinamerikanere, svarte og unge (15–24 år) ble overprøvd.11–13 Det var 12 279 kvinnelige respondenter og 10,403 mannlige respondenter, med en svarprosent på 77% .12 Data inkludert i denne analysen var fra et intervjueadministrert datamaskinstøttet personlig intervju.11 Data ble analysert ved bruk av SAS versjon 9.3 (SAS Institute, Cary, NC) og SAS-samtale stand SUDAAN 11.0 (Research Triangle Institute, Research Triangle Park, NC) for å redegjøre for den komplekse samplingsdesignen. 14,15

Vi opprettet 5 seksuelle aktivitetsgrupper i henhold til selvrapportert levetid antall sexpartnere, hvor sex ble definert som heterofil vaginal samleie og partnere av samme kjønn ble ekskludert: seksuell aktivitetsgruppe 1 (0–1 livstids sexpartnere), seksuell aktivitetsgruppe 2 (2-4 livstids sexpartnere), seksuell aktivitetsgruppe 3 (5–9 levetid sexpartnere), seksuell aktivitetsgruppe 4 (10–39 livstids sexpartnere) og seksuell aktivitetsgruppe 5 (40+ livstidssexpartnere). Disse gruppene er lik de som ble brukt i en nylig modell på individnivå av vaksinasjon mot humant papillomavirus (HPV) og ble modifisert basert på tidligere undersøkelser for å være nyttige for andre STI-forebyggende og modelleringsarbeid.9

Vi analyserte 3 seksuelle atferdstiltak. Først undersøkte vi fordelingen av befolkningen på tvers av de seksuelle aktivitetsgruppene, stratifisert etter kjønn og alder (ved bruk av 5-årige grupperinger). For det andre beregnet vi for hver seksuelle aktivitetsgruppe gjennomsnittlig antall nylige vaginale sexpartnere (siste 12 måneder), stratifisert etter kjønn og aldersgruppe. For det tredje, for hver seksuell aktivitetsgruppe, undersøkte vi alderen ved første vaginale samleie (blant de i alderen 25-34 år) stratifisert etter kjønn. Vi ekskluderte eldre aldersgrupper fra «alder ved første vaginale samleie» -analyse for å vurdere alder ved første vaginale samleie i nyere år. Nyere data er mest nyttige for seksuelt overførbare sykdomsforebyggende innsatser inkludert modellering. For alle analyser beregnet vi 95% tillit intervaller (KI) for estimater, og vi undersøkte overlapping i KI som et konservativt estimat av statistisk signifikans (KI tilgjengelig i vedlegg A) .16

For fordelingen av antall livstids vaginale kjønnspartnere, fant vi likheter på tvers av aldersgrupper for mannlige og kvinnelige respondenter, med noen få mindre unntak. Blant 15- til 24-åringer var seksuell aktivitetsgruppe 1 (0–1 livstids sexpartnere) den hyppigst rapporterte seksuelle aktivitetsgruppen for menn (32,2% –70,5%) og kvinnelige (34,7% –72,0%) respondenter (figur 1A, B). For alle aldersgrupper var seksuell aktivitetsgruppe 5 (40+ livslang sexpartnere) den minst rapporterte seksuelle aktivitetsgruppen for alle mannlige og kvinnelige respondenter. blant kvinner i alderen 25 til 44 år var seksuell aktivitetsgruppe 2 (2-4 livsseksuelle partnere) den hyppigst rapporterte seksuelle aktivitetsgruppen (30,3% –30,9%), mens for menn i alderen 25 til 44 år var seksuell aktivitetsgruppe 4 ( 10–39 livslang sexpartnere) var den hyppigst rapporterte (27,8% –34,2%).

A, Fordeling av antall livslange sexpartnere blant kvinner etter aldersgruppe, NSFG 2006–2010 (n = 12 279). * Blant kvinner som rapporterte 40 eller flere livslang sexpartnere (15–19 år) var uvektet frekvens (n) mindre enn 10; derfor er resultatene blitt undertrykt. Merk: For å gjøre illustrasjonen klarere, ble den vertikale aksen avkortet med 40%. Den faktiske verdien for 15- til 19 år gamle jenter som rapporterte 0 til 1 livstids sexpartnere er 72%. Tillitsintervaller finnes i vedlegg A. B, Fordeling av antall livslang sexpartnere blant menn etter aldersgruppe, NSFG 2006–2010 (n = 10 403). Merk: For å gjøre illustrasjonen klarere, ble den vertikale aksen avkortet med 40%. Den faktiske verdien for gutter fra 15 til 19 år som rapporterte 0 til 1 livslang sexpartner er 70,5%. Tillitsintervaller finnes i vedlegg A.

Gjennomsnittlig antall nylige sexpartnere (siste 12 måneder) varierte i henhold til levetiden på antall sexpartnere; innenfor seksuelle aktivitetsgrupper fant vi imidlertid få signifikante forskjeller etter alder eller kjønn (figur 2A, B). Samlet sett hadde de i seksuell aktivitetsgruppe 1 (0–1 livsseksuelle partnere) i gjennomsnitt mindre enn 1 nylig sexpartner, mens respondenter i seksuell aktivitetsgruppe 5 (40+ livstidssexpartnere) rapporterte et område på 1,5 (menn, 40– 44 år) til 5.1 nylige partnere (gutter, 15–19 år). Selv om mannlige respondenter rapporterte signifikant nyere partnere enn kvinnelige respondenter generelt (med unntak av de 15-19 år gamle), innenfor en gitt seksuell aktivitetsgruppe, skilte det rapporterte antallet nylige vaginale sexpartnere seg ikke signifikant for mannlige og kvinnelige respondenter med aldersgruppe.

A, Antall sexpartnere de siste 12 månedene blant kvinner etter aldersgruppe og seksuell aktivitetsgruppe (livstidsantall sexpartnere), NSFG 2006– 2010 (n = 12 278). * Blant kvinner som rapporterte 40 eller flere livslang sexpartnere (15–19 år), var uvektet frekvens (n) mindre enn 10; derfor er resultatene blitt undertrykt. Merk: For å gjøre illustrasjonen klarere, ble den vertikale aksen avkortet på 3,5 partnere. Tillitsintervaller finnes i vedlegg A. B, Antall sexpartnere de siste 12 månedene blant menn etter aldersgruppe og seksuell aktivitetsgruppe (livstidsantall sexpartnere), NSFG 2006–2010 (n = 10 403). Merk: For å gjøre illustrasjonen klarere, ble den vertikale aksen avkortet på 3,5 partnere. Det faktiske gjennomsnittlige antall sexpartnere de siste 12 månedene for seksuell aktivitetsgruppe 5 (40+ livssynspartnere) er 5,07 for 15- til 19-årige gutter og 3,72 for 20- til 24-åringer. Tillitsintervaller finnes i vedlegg A.

Alder ved første vaginale samleie varierte i henhold til levetiden på antall partnere (figur 3A, B). Generelt rapporterte de med høyere antall livslang sexpartnere en yngre alder ved første vaginale samleie enn de med lavere antall livstidssexpartnere. Mannlige og kvinnelige respondenter rapporterte lignende aldre ved første vaginale samleie for alle seksuelle aktivitetsgrupper, bortsett fra seksuell aktivitetsgruppe 1 (0–1 livstidsseksuellpartnere). Innen seksuell aktivitetsgruppe 1 rapporterte flere mannlige respondenter (88,6%) sitt første vaginale samleie i alderen 18-24 år enn kvinnelige respondenter (78,2%).

A, Alder ved første vaginale samleie blant kvinner i alderen 25 til 34 år etter seksuell aktivitetsgruppe (livstidstall på sexpartnere), NSFG 2006–2010 (n = 4,090). * Blant kvinner som rapporterte første vaginale samleie i en alder av 17 år, i den seksuelle aktivitetsgruppen 4 (≥40 livslang sexpartnere), var den uveide frekvensen (n) mindre enn 10; derfor er resultatene blitt undertrykt. Merk: For klarhet i illustrasjonen ble den vertikale aksen avkortet til 60%. For seksuell aktivitetsgruppe 1 (0–1 livssynspartnere) er den faktiske verdien av første vaginale kjønn i alderen 18 til 24 år 78,2%. Tillitsintervaller finnes i vedlegg A. B, Alder ved vaginalt samleie blant menn i alderen 25 til 34 år etter seksuell aktivitetsgruppe (livstidsantall sexpartnere), NSFG 2006–2010 (n = 3 362). * Blant menn som rapporterte det første vaginale samleiet i alderen 10 til 14 eller 15 år, i den seksuelle aktivitetsgruppen 1 (0–1 livslang sexpartner), var den uveide frekvensen (n) mindre enn 10; derfor er resultatene blitt undertrykt. Merk: For klarhet i illustrasjonen ble den vertikale aksen avkortet til 60%. For seksuell aktivitetsgruppe 1 (0–1 livssynspartnere) er den faktiske verdien av første vaginale kjønn i alderen 18 til 24 år 88,6%. Tillitsintervaller finnes i vedlegg A.

Våre funn om at livstidsantallet av sexpartnere er assosiert med (a) antall nylige sexpartnere og ( b) alder ved seksuell debut støttes av andre studier.1–3,17–20 For eksempel, i en studie av amerikanske voksne (alder > 18 år), tidlig alder ved første samleie (< 14 år) var assosiert med flere sexpartnere det siste året og de 5 siste årene blant menn og kvinner.2 Tilsvarende blant nesten 65 000 nordiske kvinner, kvinner med yngre alder ved første samleie (< 14 år) var 4 ganger mer sannsynlig å rapportere 10 livspartnere og nesten dobbelt så sannsynlig å rapportere 2 eller nyere sexpartnere (siste 6 måneder) sammenlignet med eldre alder ved første samleie (> 14 år) .1 Selv om assosiasjonene vi rapporterer har blitt dokumentert tidligere i andre populasjoner, tilbyr analysen vår ytterligere innsikt i bruken av livstidsantall av sexpartnere som et seksuelt atferdsmål. Et sentralt tema for resultatene er at livstidsantallet av sexpartnere er et enkelt, men likevel nyttig mål for å fange heterogenitet i seksuell aktivitet. Når vi kontrollerte livstidsantallet av sexpartnere (seksuell aktivitetsgruppe 1–5 i vår applikasjon), fant vi ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner i (a) rapportert antall nylige sexpartnere og (b) alder ved seksuell debut (bortsett fra som ovenfor for seksuell aktivitetsgruppe 1).

De seksuelle aktivitetsgruppene vi brukte var lik, men ikke akkurat de samme som de seksuelle aktivitetsgruppene som ble brukt av Van de Velde og kolleger.9 Distribusjonen av befolkningen på tvers av seksuelle aktivitetsgrupper som vi observerte ved bruk av amerikanske data, er generelt i samsvar med fordelingen brukt av Van de Velde og kolleger.9 Selv om studien vår er representativ for USAs generelle befolkning i alderen 15 til 44 år, brukte Van de Velde og kolleger9 data om seksuell atferd fra en kanadisk klinisk multisenterstudie.

Analysen vår er underlagt begrensninger. Svar på intervjuadministrert undersøkelse kan være gjenstand for sosial ønskelig skjevhet. Tiltaket for antall sexpartnere de siste 12 månedene ble toppkodet til 7, noe som kunne redusere gjennomsnittet, men som også forhindrer ekstreme avvikere fra å skjevle resultatene. Seksuell atferd inkluderte bare heteroseksuelle vaginale sexpartnere i analysene våre fordi vi ønsket å fokusere på vaginal sex i løpet av livet; derfor ble ikke annen seksuell risikeadferd som oral og analsex redegjort for i disse analysene. Prøvestørrelser utelukket analyser av annen sosiodemografi. For å lette bruken av resultatene våre i fremtidig STI-forebyggende innsats, inkludert modeller, ble de seksuelle aktivitetsgruppene vi brukte valgt ut fra en nylig modell av HPV-vaksinering.9 Ytterligere analyser er nødvendig for å undersøke alternative klassifiseringer av seksuell aktivitet.

Til tross for disse begrensningene gir analysen nyttige data om seksuell oppførsel etter alder, kjønn og levetidsantall av vaginale sexpartnere. Videre illustrerer analysen vår potensielle nytten av antall sexpartnere i livet som en enkel klassifisering for å gjenspeile heterogenitet i annen seksuell oppførsel. Undersøkelsen av seksuell atferd etter aldersgrupper og etter kjønn er viktig for kjønnsspesifikke, aldersrelaterte anbefalinger og forebyggingsprogrammer (for eksempel screening for klamydial infeksjon21,22 og HPV-vaksinering23,24). Våre resultater kan bidra til å forstå trender innen STI-epidemiologi, forbedring av STI-forebyggingsstrategier og anvendelser av matematiske modeller for STIs.25

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *