Om mani padme hum (Norsk)

SemanticEdit

Mantraer kan tolkes av utøvere på mange måter, eller til og med som bare lydsekvenser hvis effekter ligger utenfor streng semantisk betydning.

Den midterste delen av mantraet, maṇipadme, blir ofte tolket som å være i lokalitetssaken, «juvel i lotus,» sanskrit maṇí «juvel, perle, cintamani» og lokativ av padma «lotus». Lotus er et symbol som er tilstede i hele indisk religion, og betyr renhet (på grunn av dets evne til å komme ut urenket fra gjørmen) og åndelig frukting (og dermed oppvåkning). Forut for Maṇipadme er stavelsen oṃ og etterfulgt av stavelsen hūṃ, begge interjeksjoner uten språklig betydning, men allment kjent som guddommelige lyder.

I følge Donald Lopez (siterer tibetanske grammatiske kilder) er det imidlertid mye mer sannsynlig at maṇipadme faktisk er en vokativ, som henvender seg til en bodhisattva kalt maṇipadma, «Jewel-Lotus» – et alternativt epitet til bodhisattva Avalokitesvara.

Damien Keown bemerker også at en annen teori om betydningen av dette mantraet er at den faktisk påkaller en kvinnelig gud ved navn Manipadmi. Dette skyldes bevis fra tekster som Kāraṇḍavyūhasūtra som skildrer mantraet som en kvinnelig gud. Som nevnt av Studholme, hvis ordet leses som vokativ, er det mest sannsynlig i det feminine grammatiske kjønnet, for hvis det er maskulint, vil det være en svært uregelmessig form. Således, som Lopez bemerker, kan den opprinnelige betydningen av mantraet faktisk være en påkallelse av «hun av lotus juvelen», som er vidya (visdom) og følge av Avalokiteshvara og tilsvarer Shaktis rolle overfor Shiva.

Når det gjelder forholdet mellom juvelen og lotusen, hevdet Sten Konow at det enten kunne referere til «en lotus som er en juvel» eller til «en juvel i lotus». Han argumenterer for at den andre forklaringen gir mer mening, noe som indikerer Shaivite-innflytelse gjennom bildene av lingam (penis) og yoni (vagina), begge er også begreper assosiert med henholdsvis mani og padma. Dermed kan mantraet faktisk bety «O, hun med juvelen i lotus «.

Ifølge Alexander Studholme skal imidlertid betydningen av manipadme» analyseres som en tatpurusa, eller «determinativ», sammensatt i det (maskuline eller kastratiske) lokaliserende tilfellet «, som betyr» i juvelen lotus, ”eller” i lotus laget av juveler ”, som refererer til:

måten bu Ddhas og bodhisattvas sies å sitte i disse fantastiske blomstene, og spesielt på den måten som mer dagligdagse vesener antas å dukke opp i det rene landet til buddhaene. Gitt den overvekt, i Kāraṇḍavyūha og i Mahayana generelt, av det religiøse målet for det rene Amitabha-landet, kan det med sikkerhet antas at maṇipadme ville ha vært ganske naturlig assosiert med metoden for gjenfødelse av mennesker der. Resitasjonen av Oṃ Maṇi Padme Hūṃ, da vi tenker på navnet til den buddhistiske isvara, inkluderer en erklæring om hvordan en person blir gjenfødt i Sukhavati: «i juvelen lotus.»

I følge KāraṇḍavyūhasūtraEdit

Den første kjente beskrivelsen av mantraet vises i Kāraṇḍavyūhasūtra («The Baskets Display», ca. 4-500-tallet), som er en del av visse Mahayana-kanoner som den tibetanske. I denne sutraen sier Shakyamuni Buddha: «Dette er det mest fordelaktige mantraet. Selv gjorde jeg denne ambisjonen til alle millionene Buddhaer og mottok deretter denne undervisningen fra Buddha Amitabha.»

Sutraen fremmer resitasjonen av dette mantra som et middel til frigjøring. Den sier at den som kjenner (janati) mantraet vil kjenne frigjøring som en fullt opplyst Buddha. Den sier også at innvielse til mantraet av en kvalifisert reseptor (som sies å være en lay dharmabhanaka, vidyadhara eller mahasiddha) er et viktig krav for å praktisere dette mantraet. I sutraen sier Avalokitesvara at mantraet ikke skal gis til en som ikke har sett mandalaen. Denne innvielsen sies å være åpen for alle buddhister, uavhengig av klasse og kjønn, enten de er fra Mahayana eller Hinayana, men ikke for tirthikas.

Kāraṇḍavyūhasūtra ser også på mantraet som selve eller kondenserte uttrykket for alle «åttifire tusen Dharmaer.» På grunn av dette kalles det «kornet til ris fra Mahayana», og å resitere det tilsvarer å resitere mange sutraer.

Således, ifølge Studholme, er betydningen av mantraet i Kāraṇḍavyūha hovedsakelig at det er det «innerste hjertet» av Avalokitesvara, og derfor er «et middel både for å komme inn i nærvær av Avalokitesvara og å tilegne seg noe av bodhisattvas kraft. » Dens praksis sies å føre mange positive kvaliteter, inkludert:

• Å se (darsana) bodhisattva «s» tusenfoldige form,
• Gjenfødelse i de utallige verdenene inneholdt i porene i bodhisattva kropp
• Utallige samadhis (meditative absorpsjoner), inkludert samadhi av «glede i kjærlig godhet og medfølelse» (maitri-karuna-mudito).
• Utviklingen av «stor medfølelse» (maha karuna)
• Akkumulering av umåtelig fortjeneste
• Oppnåelse av de seks perfeksjonene
• Awakening (bodhi)

I denne sutraen vises sadaksari mahavidya (seks stavelser stor vidya) også som en gudinne, «høstgul» i fargen, med fire armer, med to armer som holder lotus og bønn perler, og den andre to i anjali mudra. I følge Studholme ligner disse funksjonene på måten mantraet Om nama shivaya er avbildet i Shaiva-tekster, siden «begge er konsise vidyas, hrdayas av deres respektive isvaras, sui generis midler for å oppnå frigjøring, allment tilgjengelig, men av sjelden verdi og noe hemmelig. Begge er også, er det blitt hevdet, oppfattet som former for pranava. «

Kāraṇḍavyūhasūtra ble oversatt til kinesisk i det 11. eller 12. århundre, og det er en del av den kinesiske buddhistiske kanonen.

I tibetansk buddhismeEdit

Det 11. århundre bengalske mesteren Atiśa Dīpaīkara Śrījñāna som var innflytelsesrik i å bringe buddhismen til Tibet, skrev også en kort avhandling på mantraet, kalt Arya-sad-aksari-sadhana. Noen buddhistiske forskere hevder at mantraet som praktisert i tibetansk buddhisme var basert på Sadhanamala, en samling av sadhana eller åndelig praksis, publisert på 1100-tallet. I følge Peter Alan Roberts er imidlertid «den primære kilden for tibetansk Avalokitesvara-praksis og læresetning» Mani Kabum fra det 11. århundre.

Donald Lopez skriver at ifølge et arbeid fra 1600-tallet av statsministeren i femte Dalai Lama, menes mantraet å være «O, du som har juvelen og lotusen.» At manipadme i vokativt tilfelle støttes også av en tibetansk grammatisk avhandling fra det 9. århundre.

Lopez bemerker også at flertallet av tibetanske buddhistiske tekster har sett på oversettelsen av mantraet som sekundær, og i stedet fokuserer på korrespondanse av de seks stavelsene i mantraet til forskjellige andre grupperinger på seks i den buddhistiske tradisjonen.

For eksempel, i Chenrezig Sadhana, utvider Tsangsar Tulku Rinpoche mantraens betydning og tar sine seks stavelser for å representere renselsen av de seks eksistensrikene:

I følge Trijang RinpocheEdit

Læreren til den nåværende Dalai Lama, Trijang Rinpoche (1901-1981) skrev en kommentar på mantraet som sier:

Når det gjelder mani padme, er «Jewel Lotus» eller «Lotus Jewel» et av navnene på den edle Avalokitesvara. Årsaken til at han blir kalt av det er at, akkurat som lotus ikke blir tilsmusset av gjørme, slik har den edle Avalokitesvara selv, gjennom sin store visdom, forlatt roten til samsara, alle flekkene til forestillingen om ekte eksistens sammen med dens forsinkelser. Derfor, for å symbolisere at han ikke holder seg i det ekstreme av verdslig eksistens, har han en hvit lotus i hånden … Han slutter seg til håndflatene på sine to overhender, og gjør gesten til å holde en juvel for å symbolisere det, som en som ønsker å gi juvelen, eliminerer han all undertrykkelse av lidelse for alle sansende vesener og skjenker dem alle midlertidig og ultimate fordel og lykke.

I følge 14. Dalai LamaEdit

«Det er veldig bra å resitere mantraet Om mani padme hum, men mens du gjør det, bør du tenke på betydningen, for betydningen av de seks stavelsene er stor og stor … Den første, Om symboliserer utøverens urene kropp, tale og sinn; den symboliserer også den rene opphøyde kroppen, talen og sinnet til en Buddha «». Stien til midtveien er indikert av de neste fire stavelsene. Mani, som betyr juvel, symboliserer metodens faktorer: (den) altruistiske intensjonen om å bli opplyst, medfølelse og kjærlighet. «» De to stavelsene, padme, som betyr lotus, symboliserer visdom «» Renhet må oppnås ved en udelelig enhet av metoden. og visdom, symbolisert med den endelige stavelsen brum, som indikerer udelbarhet «» Dermed betyr de seks stavelsene, om mani padme hum, at i avhengighet av utøvelsen av en sti som er en udelelig forening av metode og visdom, kan du forvandle din urene kropp, tale og sinn til den rene opphøyde kroppen, talen og sinnet til en Buddha «

Dilgo Khyentse RinpocheEdit

«Mantraet Om Mani Pädme Hum er lett å si, men ganske kraftig, fordi det inneholder essensen av hele undervisningen. Når du sier den første stavelsen Om det er velsignet å hjelpe deg med å oppnå perfeksjon i utøvelsen av raushet, hjelper Ma til å perfeksjonere utøvelsen av ren etikk, og Ni hjelper til med å oppnå perfeksjon i utøvelsen av toleranse og tålmodighet. Pä, den fjerde stavelsen, hjelper til med å oppnå perfeksjon av utholdenhet, Me hjelper til med å oppnå perfeksjon i konsentrasjonsøvelsen, og den siste sjette stavelsen Hum hjelper til med å oppnå perfeksjon i praktiseringen av visdom. «På denne måten hjelper resitasjon av mantraet til å oppnå perfeksjon i de seks praksisene fra generøsitet til visdom. Veien til disse seks perfeksjonene er den stien som gikk av alle Buddhaene i de tre ganger. Hva kan da være mer meningsfullt enn å si mantra og oppnå de seks perfeksjonene? «

VariationsEdit

Som Bucknell et al. (1986, s. 15.) si, den komplette Avalokiteshvara Mantra inkluderer en siste hrīḥ (sanskrit: ह्रीः, IPA:), som er ikonografisk avbildet i det sentrale rommet i den syllabiske mandalaen, sett i takdekorasjonen til Potala-palasset. Hele mantraet på tibetansk er altså: ཨོ ཾ་ མ་ ཎི་ པདྨེ་ ཧཱ ུ ྃ ་ ི hr Hrīḥ vokaliseres ikke alltid hørbart og kan resoneres «internt» eller «hemmelig» gjennom intensjon.

Ifølge Sam Van Schaik, tibetanske verk fra Dunhuang, som var et viktig kultsenter i Avalokitesvara, inneholder mange mantraer knyttet til denne figuren, de seks stavelsesmantraene er bare en av mange. Noen av disse er mindre kjente variasjoner på de seks stavelsesmantraene som: Om vajra yaksa mani padme hum.

En annen variant, bemerket av Peter Alan Roberts, er Om manipadme hum mitra svaha.