Noen egenskaper til boregruppelementene

Salter av M2 + -ioner

Ioniseringsenergiene antyder at dannelsen av salter av M2 + -ioner kan være mulig. Ved første øyekast ser det ut til å være tilfelle, siden galliumforbindelser med formelen GaX2 (X som representerer klor, brom eller jod) kan fremstilles, og lignende tilfeller forekommer med andre metaller i denne gruppen. Slike forbindelser er imidlertid generelt funnet å ha blandet oksidasjonstilstand; det vil si at de inneholder metallatomer i både den ene og de tre oksidasjonstilstandene, en tilstand symbolisert som M + (M3 + X4) -. Den nærmeste tilnærmingen til M2 + -derivater forekommer i galliumsulfid, selenid og tellurid, som er laget ved oppvarming av gallium med støkiometriske mengder henholdsvis svovel, selen og tellur. Studier av strukturen til disse forbindelsene ved røntgenmetoder viser at de inneholder (Ga-Ga) 4+ enheter anordnet i et laglignende gitter; koblingen av galliumatomer på en slik måte parer elektronene som er tilgjengelige for bindingene og forklarer derved diamagnetismen til forbindelsene (diamagnetisme er en egenskap assosiert med parrede elektroner).

Den store mengden energi som kreves for fjerne tre elektroner helt fra et boratom gjør dannelsen av salter som inneholder det bare B3 + kation umulig; til og med hydratiseringsvann assosiert med slike ioner ville være for sterkt deformert til å være stabilt, og derfor er det vannede ionet B3 + (aq) ukjent. Det kreves mye mindre energi for å fremme elektroner fra 2s orbitaler til 2p orbitaler i boratomer, med det resultat at borforbindelser alltid er kovalente. Bororbitalene hybridiseres til enten sp2 (når bor danner bindinger med tre andre atomer, for eksempel i borazin) eller sp3 (når bor danner bindinger med fire atomer, som i metallborhydrider) konfigurasjon (se kjemisk binding: Valensbinding teori: hybridisering).