Noah (Norsk)

Noah

(resten), den tiende i nedstigning fra Adam, i Set-linjen var sønn av Lamek og sønnesønn av Metusalah. (B.C. 2948-1998.) Vi hører ingenting om Noah før han er 500 år gammel da det sies at han fikk tre sønner, Sem, Ham og Jafet. Som en konsekvens av verdens alvorlige og håpløse ondskap på dette tidspunktet, bestemte Gud seg for å ødelegge den. Om Noahs liv i denne tiden av nesten allmenn frafall blir vi fortalt men lite. Det sies bare at han var en rettferdig mann og fullkommen i sine generasjoner (dvs. blant hans samtidige), og at han, som Enok, vandret med Gud. St. Peter kaller ham «en forkynner av rettferdighet.» (2. Peter 2: 5) I tillegg til dette får vi bare høre at han hadde tre: sønner som hver hadde giftet seg med en kone; at han bygde arken i samsvar med guddommelig retning; avslutte at han var 600 år gammel da flommen kom. (1.Mosebok 6: 7) Arken. – Den presise betydningen av det hebraiske ordet (tebah) er usikker. Ordet forekommer bare i 1. Mosebok og i (2. Mosebok 2: 3) Det er med stor sannsynlighet det for den gamle egypteren at vi skal se etter den opprinnelige formen. Bunsen gir i sitt ordforråd tba, «en kiste», «tpt», «en båt», og i den koptiske versjonen av (2. Mosebok 2: 3 Mosebok 2: 5) er thebi gjengivelsen av tebah. Denne «kisten» eller «båten» skulle være laget av gopher (dvs. sypress), et slags tømmer som både for sin letthet og holdbarhet ble brukt av fønikerne for å bygge fartøyene sine. Plankene i arken, etter å ha blitt satt sammen, skulle beskyttes med et belegg av tonehøyde, eller rettere bitumen, både inne og ute, for å gjøre den vanntett, og kanskje også som en beskyttelse mot angrep fra marine dyr. Arken skulle bestå av en rekke «reir» eller små rom, med tanke på uten tvil den praktiske fordelingen av de forskjellige dyrene og maten deres. Disse skulle ordnes i tre nivåer, hver over hverandre; «med lavere, andre og tredje (historier) skal du gjøre det.» Det skulle også skaffes midler for å slippe lys inn i arken. Det skulle være en dør som skulle plasseres på siden av arken. Om formen på arken blir det ikke sagt noe, men dimensjonene er gitt. Den skulle være 300 alen lang, 50 i bredden og 30 i høyden. Å ta 21 tommer for alen, ville arken være 525 fot lang, 87 fot 6 tommer i bredden og 52 fot 6 tommer i høyden. Dette er veldig betydelig større enn den største britiske krigsmannen, men ikke så stor som noen moderne skip. Det skal huskes at denne enorme strukturen bare var ment å flyte på vannet, og ikke var i riktig forstand av ordet et skip. Den hadde verken mast, seil eller ror, det var faktisk ingenting annet enn et enormt flytende hus, eller rettere avlang boks. De innsatte i arken var Noah og hans kone og hans tre sønner med konene. Noah fikk beskjed om også å ta med seg dyr av alle slag inn i arken for å bli bevart i live. (Metoden for å snakke om dyrene som ble tatt inn i arken «rent» og «urent», innebærer at bare de som var nyttige for mennesker ble bevart, og at ingen ville dyr ble ført inn i arken, slik at det ikke er noen vanskeligheter fra det store antallet forskjellige arter av dyreliv som finnes i ordet. –ED.) Flommen. – Arken var ferdig, og all dens levende gods ble samlet inn i den som et sikkerhetssted. Jehova lukket ham inne, sier forfatteren og snakket om Noah; og så fulgte det en høytidelig pause på syv dager før den truede ødeleggelsen ble sluppet løs. Endelig kom før den truede ødeleggelsen var flom; vannet var på jorden. En veldig enkel, men veldig kraftig og imponerende beskrivelse er gitt av den forferdelige katastrofen. Flomvannet økte i en periode på 190 dager (40 + 150, sammenlignet) (1.Mosebok 7:12) og 1.Mosebok 7:24 og deretter «Gud husket Noah» og fikk en vind til å passere over jorden, slik at vannet ble assuaged. Arken hvilte på den syttende dagen i den syvende måneden på fjellene i Ararat. Etter dette avtok vannet gradvis til den første dagen i den tiende måneden, da fjelltoppene ble sett, men Noah og hans familie gikk ikke av land før de hadde vært i arken et år og en måned og tjue dager. Om flommen var universell eller delvis, har gitt mye kontrovers; men det kan ikke være tvil om at det var universelt, så langt som mennesket var bekymret: vi mener at det utvidet seg til all den da kjente verden. Fortellingens bokstavelige sannhet forplikter oss til å tro at hele menneskeheten, unntatt åtte personer, omkom av flommen. Språket i 1. Mosebok tvinger oss ikke til å anta at hele jordoverflaten faktisk var dekket av vann, hvis beviset på geologi krever at vi vedtar hypotesen om en delflod.Det er naturlig å anta at forfatteren, når han snakker om «alt kjøtt», «alt i hvis nesebor var livsånden» bare refererer til sin egen lokalitet. Denne typen språk er vanlig nok i Bibelen når bare en liten del av kloden er ment. Dermed sies det for eksempel at «alle land kom til Egypt for å kjøpe korn og at» det gikk ut et dekret fra keiser Augustus om at hele verden skulle skattlegges. «Sannheten i den bibelske fortellingen bekreftes av de mange andre nasjoners tradisjoner, som har bevart minnet om en stor og destruktiv flom, som bare en liten del av menneskeheten slapp fra. De ser ut til å peke tilbake til et felles senter hvorfra de ble båret av de forskjellige familiene til mennesket mens de vandret østover og vest. Tradisjonene som kommer nærmest den bibelske beretningen er nasjonene i det vestlige Asia. Den fremste blant disse er kaldeerne. Andre merknader om en flom finnes i den fønikiske mytologien. Det er en medalje av Apamea i Frygia, slo så sent som tiden til Septimius Severus, hvor den frygiske syndfloden blir feiret. Denne medaljen representerer en slags firkantet fartøy som flyter i vannet. Gjennom en åpning i den ses to personer, en mann og en kvinne. på toppen av denne kisten eller arken ligger en fugl, mens en annen flyr mot den og bærer en gren mellom føttene. Før fartøyet er representert det samme paret som å ha nettopp, sluttet det og kom på det tørre land. Enkelt nok er det også på noen eksemplarer av denne medaljen bokstavene NO eller NOE er funnet på fartøyet, som i kuttet på s. 454. (Tayler Lewis trekker flomens delvise omfang helt fra den hebraiske teksten. «» Jorden «, der hvis det snakkes om» hele jorden, ofte er, og her skal være, oversatt «land», hjem til løpet, hvor det ser ut til å ha vært liten tilbøyelighet til å vandre. Selv etter flommen måtte Gud tvinge dem til å spre seg. «Under hele himmelen» inkluderer ganske enkelt horisonten som når rundt «hele landet» den synlige horisonten. Vi bruker fortsatt ordene i samme forstand, og det gjør Bibelen også. Nesten alle kommentatorer er nå enige om den del av flommen. Hvis det også er sannsynlig at forbrytelsene og volden i forrige tidsalder hadde redusert befolkningen sterkt, og at de ville ha utryddet løpet fullstendig hvis ikke Gud på denne måten hadde reddet ut noe godt frø fra ødeleggelsen deres. Slik at flommen, ved å se ut til å ødelegge løpet, virkelig reddet verden fra ødeleggelse. – ED.) (Scenen for vannflod – Hugh Miller, i sin «Vitnesbyrd om klippene», argumenterer th der er det en bemerkelsesverdig del av kloden, hovedsakelig på det asiatiske kontinentet, selv om den strekker seg inn i Europa, og som er nesten lik hele Europa, hvis elver (noen av dem Volga, Oural, Sihon, Kour og Amoo , av stor størrelse) faller ikke i havet, men tvert imot blir alle vendt innover, og mister seg selv i den østlige delen av traktaten, i innsjøene til et regnfritt distrikt i de vestlige delene til slike hav som Kaspia og Aral. I denne regionen er det omfattende distrikter fortsatt under havnivået. Enorme sletter hvite med salt og fylt med skjell, viser at det Kaspiske hav ikke var langt mer omfattende enn det er nå. La oss med de kjente fakta, før oss angående denne deprimerte asiatiske regionen, anta at den menneskelige familien, som fremdeles utgjorde flere millioner, skjønt sterkt redusert ved å utrydde kriger og utmattende laster, var samlet i den delen av landet som, strekker seg østover fra det moderne Ararat til langt utenfor Aralhavet, inkluderer det opprinnelige kaukasiske sentrum av løpet. La oss anta at, etter at dommens time var kommet, begynte landet gradvis å synke (etter hvert som traktaten i Run of Cutch sank i år 1819) like i førti dager med en hastighet på ca. 400 fot per dag, en hastighet ikke to ganger større enn det hvor tidevannet stiger i Magellansundet, og som ville ha gjort seg tydelig som bare en vedvarende innstrømning av havet. Depresjonen, som ved å strekke seg til Euxinehavet og Persiabukta på den ene siden og Finske golfen på den andre, ville åpne opp med tre separate kanaler «fontenen i den store dypen», og som inkluderte et område med 2000 miles hver vei, ville på slutten av den førtiende dag bli senket i sentrum til dybden av 16.000 fot, – tilstrekkelig til å begrave de høyeste fjellene i distriktet; og likevel, med en tilbøyelighetsgrad på bare seksten fot per mil, ville konturen av åsene og slettene tilsynelatende forbli det de hadde vært før, og de dømte innbyggerne ville, men vannet stiger langs fjellsidene, og en tilflukt etter en annen feide bort. -ED.) Etter flommen. – Noahs store handling etter at han forlot arken var å bygge et alter og å ofre. Dette er det første alteret vi leser i Skriften, og det første brennofferet.Deretter følger Guds velsignelse over Noah og hans sønner. Noah er tydelig leder for en ny menneskelig familie, representanten for hele løpet. Det er som sådan at Gud inngår sin pakt med ham; og velger derfor et naturlig fenomen som tegnet på den pakten. Buen i skyen, sett av alle nasjoner under himmelen, er et sviktende vitnesbyrd om Guds sannhet. Noah tilegnet seg resten av livet jordbruksarbeid. Det er spesielt lagt merke til at han plantet en vingård. Enten i uvitenhet om dens egenskaper eller på annen måte blir vi ikke informert, men han drakk av druesaften til han ble ruset og blottet seg skammelig i sitt eget telt. En av sønnene, Ham, hånet åpent over fedrenes vanære. De andre, med pliktoppfyllende omsorg og ærbødighet, forsøkte å skjule det. Da han kom seg etter virkningen av rusen, erklærte han at en forbannelse skulle hvile over sønnene til Ham. Med forbannelsen over hans yngste sønn ble en velsignelse på de to andre. Etter denne profetiske velsignelsen hører vi ikke mer om patriarken, men summen av årene hans, 950.

indikerer at denne oppføringen også ble funnet i Naves Topical Bible
indikerer at denne oppføringen også ble funnet i Eastons bibel Ordbok
indikerer at denne oppføringen også ble funnet i Hitchcocks bibelnavn og bibliografiinformasjonSmith, William, Dr. «Entry for» Noah «». «Smith» s Bible Dictionary «. . 1901.