Nevrovitenskapelig utfordret

Omtrent 10 sekunder senere stimuleres HPA-aksen. Hypothalamus reagerer på signaler som forhøyede noradrenalinnivåer ved å skille ut kortikotropinfrigivende hormon i blodet. Kortikotropinfrigjørende hormon (også kjent som kortikotropinfrigivende faktor eller kort fortalt CRH eller CRF) øker aktiviteten til det sympatiske nervesystemet og vedvarer effekter som forhøyet hjertefrekvens. CRH forteller imidlertid også at hypofysen skal skille ut et stoff som kalles adrenokortikotropisk hormon (ACTH) (for mer om hvordan hypothalamus og hypofysen kommuniserer, se denne artikkelen). Hypofysen frigjør ACTH i blodet, og hormonet beveger seg ned til binyrebarken, som er et begrep for det ytre laget av binyrene. ACTH binder seg til reseptorer på overflaten av binyrene, noe som fører til en serie intracellulære hendelser som resulterer i binyrene som utskiller glukokortikoider som hormonet kortisol.

Cortisol har en rekke effekter på kroppen som antas å utføres for å hjelpe kroppen til å takle en stressfaktor som varer lenger enn noen få minutter. For eksempel øker det blodtrykk og hjerteeffekt, og gir mer blod til skjelettmuskulaturen i tilfelle stressfaktoren du har å gjøre med innebærer en slags fysisk anstrengelse (som å løpe hele livet). Det virker for å øke sirkulerende nivåer av glukose i blodet ditt også. Siden glukose er en viktig energikilde for cellene dine, gir dette også kroppen din ekstra energi til å takle stressfaktoren.

I tillegg virker kortisol under opplevelsen av en alvorlig stressfaktor for å hemme prosesser som anses å være av mindre betydning på den tiden. For eksempel reduseres reproduksjonsaktiviteten. Fra kroppens perspektiv, gjør aktiviteter som ikke lar deg håndtere stressfaktoren ved hånden bør ignoreres til det akutte stresset er avsluttet. Dermed bør sex betraktes som mer en fritidsaktivitet og ikke noe du blir opptatt av når du for eksempel løper fra en øksebryterende morder.

Whil For å håndtere HPA-aksen er viktig for å håndtere stress, når HPA-aksen stimuleres for mye (for eksempel hos noen som daglig møter ekstrem stress), kan det føre til fysiske og psykiatriske problemer. Personer med forhøyede kortisolnivåer kan oppleve et undertrykt immunsystemrespons, noe som gjør dem mer utsatt for infeksjon. Gjentatt aktivering av HPA-aksen har vært knyttet til type 2-diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer. Det er også vist at kortisol har skadelige effekter på hukommelse og kognisjon, og høye kortisolnivåer er involvert i humørsykdommer som depresjon. I tillegg kan baseline-aktiviteten til HPA-aksen påvirkes av tidlige livserfaringer, og noen studier antyder at traumer i tidlig liv kan føre til en overreaktiv HPA-akse senere i livet. Dette kan bidra til økt angst og potensielle metabolske effekter, inkludert overflødig fettavsetning og insulinresistens.

Dermed er riktig funksjon av HPA-aksen avgjørende for å hjelpe oss med å håndtere med stressfaktorer, men gjentatt stress kan potensielt forstyrre HPA-aksens gunstige fysiologiske rolle. På grunn av sin integrerte rolle i en sunn respons på stress og sykdommen som kan oppstå når denne responsen forstyrres, er HPA-aksen et viktig område å forstå og representerer et potensielt mål for terapeutiske medikamenter.