Milepæler i kreftforskning og oppdagelse
I løpet av de siste 250 årene har vi vært vitne til mange landemerkefunn i vårt forsøk på å gjøre fremskritt mot kreft, en lidelse kjent for menneskeheten i tusenvis av år. Denne tidslinjen viser noen viktige milepæler i kreftforskningens historie.
1775: Chimney Soot & Plateepitelkarsinom
Percivall Pott identifiserer en sammenheng mellom eksponering for skorsteinsot og forekomsten av plateepitelkarsinom i pungen blant skorsteinsfeier. Rapporten hans er den første som tydelig knytter miljøeksponering til utvikling av kreft.
1863: Betennelse & Kreft
Rudolph Virchow identifiserer hvite blodlegemer (leukocytter) i kreftvev, noe som gjør den første sammenhengen mellom betennelse og kreft. Virchow mynter også begrepet «leukemi» og er den første personen som beskriver det overskytende antallet hvite blodlegemer i blodet til pasienter med denne sykdommen.
1882: The First Radical Mastectomy to Treat Breast Cancer
William Halsted utfører den første radikale mastektomi for å behandle brystkreft. Denne kirurgiske prosedyren forblir standardoperasjonen for brystkreft til siste halvdel av det 20. århundre.
1886: Arv av kreftrisiko
Den brasilianske øyelegen Hilário de Gouvêa gir det første dokumenterte beviset for at en følsomhet for kreft kan arves fra en forelder til et barn. Han rapporterer at to av syv barn født av en far som ble vellykket behandlet for barndomsretinoblastom, en ondartet svulst i øyet, også utviklet sykdommen.
1895: Den første røntgen
Wilhelm Roentgen oppdager røntgenbilder. Det første røntgenbildet er et bilde av en av konas hender.
1898: Radium & Polonium
Marie og Pierre Curie oppdager de radioaktive elementene radium og polonium. I løpet av få år begynner bruken av radium i kreftbehandling.
1902: Krefttumorer & Enkeltceller med Kromosomskade
Theodor Boveri foreslår at kreftsvulster oppstår fra enkeltceller som har opplevd kromosomskade, og antyder at kromosomendringer får cellene til å dele seg ukontrollert.
1903: Den første bruken av stråling Terapi for å kurere kreft
SW Goldberg og Efim London beskriver bruken av radium for å behandle to pasienter med basalcellekarsinom i huden. Sykdommen ble utryddet hos begge pasientene.
1909: Immunovervåking
Paul Ehrlich foreslår at immunforsvaret vanligvis undertrykker svulstdannelse, et konsept som blir kjent som hypotesen om «immunovervåking». ber forskning, som fortsetter i dag, for å utnytte immunsystemets kraft til å bekjempe kreft.
1911: Kreft hos kyllinger
Peyton Rous oppdager et virus som forårsaker kreft hos kyllinger (Rous sarkomvirus), som fastslår at noen kreftformer er forårsaket av smittsomme stoffer.
1915: Kreft hos kaniner
Katsusaburo Yamagiwa og Koichi Ichikawa induserer kreft hos kaniner ved å påføre kulltjære på huden deres, gir eksperimentelt bevis på at kjemikalier kan forårsake kreft.
1928: Pap Smear
George Papanicolaou oppdager at livmorhalskreft kan oppdages ved å undersøke celler fra skjeden under et mikroskop. Dette gjennombruddet fører til utviklingen av Pap-testen, som gjør det mulig å oppdage og fjerne unormale livmorhalsceller før de blir kreft.
1932: The Modified Radical Mastectomy for Breast Cancer
David H. Patey utvikler modifisert radikal mastektomi for brystkreft. Denne kirurgiske prosedyren er mindre skjemmende enn den radikale mastektomi og erstatter den til slutt som standard kirurgisk behandling for brystkreft.
1937: National Cancer Institute (NCI)
Lovgivning undertegnet av president Franklin D. Roosevelt etablerer National Cancer Institute (NCI).
1937: Breast-Sparing Surgery Followed by Radiation
Sir Geoffrey Keynes beskriver behandlingen av brystkreft med brystsparende kirurgi etterfulgt av strålebehandling. Etter kirurgi for å fjerne svulsten, settes lange nåler som inneholder radium inn i det berørte brystet og nær de tilstøtende aksillære lymfeknuter.
1941: Hormonell terapi
Charles Huggins oppdager at fjerning av testiklene å senke testosteronproduksjonen eller administrering av østrogener får prostata svulster til å trekke seg tilbake. Slik hormonell manipulasjon – mer kjent som hormonbehandling – fortsetter å være en bærebjelke i behandling av prostatakreft.
1947: Antimetabolitter
Sidney Farber viser at behandling med antimetabolittmedikamentet aminopterin, en derivat av folsyre, induserer midlertidige remisjoner hos barn med akutt leukemi.Antimetabolittmedisiner er strukturelt lik kjemikalier som trengs for viktige cellulære prosesser, for eksempel DNA-syntese, og forårsaker celledød ved å blokkere disse prosessene.
1949: Nitrogen Mustard
Food and Drug Administration (FDA) godkjenner nitrogensennep (mekloretamin) for behandling av kreft. Nitrogen sennep tilhører en klasse medikamenter kalt alkyleringsmidler, som dreper celler ved kjemisk modifisering av DNA.
1950: Sigarettrøyking & Lungekreft
Ernst Wynder, Evarts Graham og Richard Doll identifiserer sigarettrøyking som en viktig faktor i utviklingen av lungekreft.
1953: The First Complete Cure of a Human Solid Tumor
Roy Hertz og Min Chiu Li oppnår den første komplette kur av en human, fast tumor ved cellegift når de bruker stoffet metotreksat til å behandle en pasient med koriocarcinom, en sjelden kreft i reproduksjonsvevet som hovedsakelig rammer kvinner.
1958: Kombinasjonskjemoterapi
NCI-forskere Emil Frei, Emil Freireich og James Holland og deres kolleger demonstrerer at kombinasjons cellegift med legemidlene 6-merkaptopurin og metotreksat kan indusere delvis og fullstendig remisjoner og forlenge overlevelse hos barn og voksne med akutt leukemi.
1960: The Philadelphia Ch romosom
Peter Nowell og David Hungerford beskriver et uvanlig lite kromosom i kreftcellene til pasienter med kronisk myelogen leukemi (CML). Dette kromosomet, som blir kjent som Philadelphia-kromosomet, finnes i leukemicellene til 95% av pasientene med CML.
1964: Et fokus på sigarettrøyking
US Surgeon General utsteder en rapport om at sigarettrøyking er en viktig helsefare i USA, og at det kreves tiltak for å redusere de skadelige effektene.
1964: Epstein-Barr-viruset
For første gang er et virus – Epstein-Barr-viruset (EBV) – knyttet til en menneskelig kreft (Burkitt-lymfom). Det er senere vist at EBV forårsaker flere andre kreftformer, inkludert nasofaryngeal karsinom, Hodgkin lymfom og noen gastrisk (magekreft).
1971: National Cancer Act
23. desember, president Richard M. Nixon signerer National Cancer Act, som autoriserer NCI-direktøren til å koordinere alle aktiviteter i National Cancer Program, etablere nasjonale kreftforskningssentre og etablere nasjonale kreftkontrollprogrammer.
1976: DNA av Normale kyllingceller
Dominique Stehelin, Harold Varmus, J. Michael Bishop og Peter Vogt oppdager at DNA fra normale kyllingceller inneholder et gen relatert til onkogenet (kreftfremkallende gen) av aviært sarkomvirus, som forårsaker kreft hos kyllinger. Dette funnet fører til slutt til oppdagelsen av humane onkogener.
1978: Tamoxifen
FDA godkjenner tamoxifen, et antiøstrogenlegemiddel som opprinnelig ble utviklet som prevensjonsbehandling, for behandling av brystkreft. Tamoxifen representerer den første av en klasse medikamenter kjent som selektive østrogenreseptormodulatorer, eller SERM, som er godkjent for kreftbehandling.
1979: TP53-genet
TP53-genet (også kalt p53), det vanligste muterte genet i menneskelig kreft, blir oppdaget. Det er et tumorundertrykkende gen, noe som betyr at dets proteinprodukt (p53-protein) hjelper til med å kontrollere celleproliferasjon og undertrykke tumorvekst.
1984: HER2 Gen oppdaget
Forskere oppdager et nytt onkogen hos rotte celler som de kaller «neu.» Den menneskelige versjonen av dette genet, kalt HER2 (og ErbB2), er overuttrykt i ca. 20% til 25% av brystkreft (kjent som HER2-positiv brystkreft) og er assosiert med mer aggressiv sykdom og dårlig prognose.
1984: HPV 16 & 18
DNA fra humant papillomavirus (HPV) type 16 og 18 er identifisert i en stor prosentandel av livmorhalskreft, og etablerer en sammenheng mellom infeksjon med disse HPV-typene og cervical carcinogenesis.
1985: Breast-Conserving Surgery
Resultater fra en NCI-støttet klinisk studie viser at kvinner med tidlig brystkreft som ble behandlet med brystbevarende kirurgi (lumpektomi) etterfulgt av stråleterapi med hele brystet, hadde samme hastigheter for total overlevelse og sykdomsfri overlevelse som kvinner som ble behandlet med mastektomi alene.
1986: HER2 Oncogene Cloning
Det humane onkogenet HER2 (også kalt neu og erbB2) er klonet. Overekspresjon av proteinproduktet fra dette genet, som forekommer hos ca 20% til 25% av brystkreft (kjent som HER2-positiv brystkreft), er assosiert med mer aggressiv sykdom og dårlig prognose.
1993: Guaiac Fecal Occult Blood Testing (FOBT)
Resultater fra en NCI-støttet klinisk studie viser at årlig screening med guaiac fekalt okkult blodprøving (FOBT) kan redusere dødelighet i tykktarmskreft med ca 33%.
1994: BRCA1 Tumor Suppressor Gen Cloning
Tumorsuppressorgenet BRCA1 er klonet.Spesifikke arvelige mutasjoner i dette genet øker i stor grad risikoen for bryst- og eggstokkreft hos kvinner og risikoen for flere andre kreftformer hos både menn og kvinner.
1995: BRCA2 Tumor Suppressor Gene Cloning
Tumorsuppressorgenet BRCA2 er klonet. I likhet med BRCA1 øker arvingen av spesifikke BRCA2-genmutasjoner risikoen for bryst- og eggstokkreft hos kvinner og risikoen for flere andre kreftformer hos både menn og kvinner.
1996: Anastrozol
FDA godkjenner anastrozol for behandling av østrogenreseptor-positiv avansert brystkreft hos kvinner etter overgangsalderen. Anastrozole er den første aromatasehemmeren (et medikament som blokkerer produksjonen av østrogen i kroppen) som er godkjent for kreftbehandling.
1997: Rituximab
FDA godkjenner rituximab, et monoklonalt antistoff , til bruk hos pasienter med behandlingsresistent, lavgradig eller follikulær B-celle non-Hodgkin lymfom (NHL). Rituximab er senere godkjent som en innledende behandling for disse typer NHL, for en annen type NHL kalt diffust stort B-celle lymfom, og for kronisk lymfatisk leukemi.
1998: NCI-sponset brystkreftforebyggende prøve
Resultatene fra den NCI-sponsede brystkreftforebyggingsstudien viser at antiøstrogen-legemidlet tamoxifen kan redusere forekomsten av brystkreft blant kvinner som har økt risiko for sykdommen med ca. 50%. FDA godkjenner tamoxifen for å redusere forekomsten av brystkreft hos kvinner med økt risiko.
1998: Trastuzumab
FDA godkjenner trastuzumab, et monoklonalt antistoff som retter seg mot kreftceller som overproduserer proteinet HER2, for behandling av kvinner med HER2-positiv metastatisk brystkreft. Trastuzumab er senere godkjent for adjuvans (postoperativ) behandling av kvinner med HER2-positiv brystkreft i tidlig stadium.
2001: Imatinib Mesylate
Resultater av en klinisk studie viser at legemidlet imatinib mesylate, som er rettet mot et unikt protein produsert av Philadelphia-kromosomet, er effektivt mot kronisk myelogen leukemi (CML). Senere er det også vist seg å være effektivt i behandlingen av gastrointestinale stromale svulster (GIST).
2003: NCI-sponset prostatakreftforebyggende prøve (PCPT)
Resultater av NCI -sponsored Prostate Cancer Prevention Trial (PCPT) viser at legemidlet finasterid, som reduserer produksjonen av mannlige hormoner i kroppen, senker en manns risiko for prostatakreft med ca. 25%.
2006: NCI «Studie av Tamoxifen og Raloxifene (STAR)
Resultater av NCI». Studie av Tamoxifen and Raloxifene (STAR) viser at postmenopausale kvinner med økt risiko for brystkreft kan redusere risikoen for å utvikle sykdommen hvis de ta antiøstrogenmedikamentet raloksifen. Risikoen for alvorlige bivirkninger er lavere med raloksifen enn med tamoksifen.
2006: Gardasil
FDA godkjenner HPV-vaksinen Gardasil, som beskytter mot infeksjon av to HPV-typer som forårsaker omtrent 70% av alle tilfeller av livmorhalskreft. NCI-forskere utviklet den underliggende teknologien som ble brukt til å lage Gardasil.
2009: Cervarix
FDA godkjenner Cervarix, en andre vaksine som beskytter mot infeksjon av de to HPV-typene som forårsaker omtrent 70% av alle tilfeller av livmorhalskreft over hele verden. NCI-forskere utviklet den underliggende teknologien som ble brukt til å lage Cervarix.
2010: The First Human Cancer Treatment Vaccine
FDA godkjenner sipuleucel-T, en kreftbehandlingsvaksine som er laget med en pasient » s egne immunsystemceller (dendritiske celler), for behandling av metastatisk prostatakreft som ikke lenger reagerer på hormonbehandling. Det er den første (og hittil eneste) kreftbehandlingsvaksinen for mennesker som er godkjent.
2010: NCI-sponset lungekreftundersøkelsesprøve (NLST)
Innledende resultater av den NCI-sponsede lungekreftundersøkelsesforsøket (NLST) viser at screening med lavdose helisk datastyrt tomografi (CT) reduserte lungekreftdødsfall med rundt 20% i en stor gruppe nåværende og tidligere storrøykere.
2011: Ipilimumab
FDA godkjenner bruken av ipilimumab, et monoklonalt antistoff, for behandling av ubrukelig eller metastatisk melanom. Ipilimumab stimulerer immunforsvaret til å angripe kreftceller ved å fjerne en «brems» som normalt kontrollerer intensiteten av immunresponsene.
2012: NCI-sponset PLCO Cancer Screening Trial
Resultater av den NCI-sponsede PLCO Cancer Screening Trial bekrefter at screening av personer 55 år og eldre for kolorektal kreft ved bruk av fleksibel sigmoidoskopi reduserer forekomst og dødelighet av tykktarmskreft. I PLCO-studien hadde screenede individer 21% lavere risiko for å utvikle kolorektal kreft og 26% lavere risiko for å dø av sykdommen enn kontrollpersonene.
2013: Ado-Trastuzumab Emtansine (T-DM1 )
FDA godkjenner ado-trastuzumab emtansin (T-DM1) for behandling av pasienter med HER2-positiv brystkreft som tidligere ble behandlet med trastuzumab og / eller et taxanmedikament.T-DM1 er et immuntoksin (et antistoff-legemiddelkonjugat) som lages ved å kjemisk knytte det monoklonale antistoffet trastuzumab til det cytotoksiske middelet mertansin, som hemmer celleproliferasjon ved å blokkere dannelsen av mikrotubuli.
2014: Analysering DNA i kreft
Forskere fra prosjektet The Cancer Genome Atlas (TCGA), en felles innsats av NCI og National Human Genome Research Institute for å analysere DNA og andre molekylære endringer i mer enn 30 typer menneskelig kreft, finne ut at gastrisk (magekreft) faktisk er fire forskjellige sykdommer, ikke bare en, basert på forskjellige svulstegenskaper. Dette funnet fra TCGA og andre relaterte prosjekter kan potensielt føre til et nytt klassifiseringssystem for kreft, der kreft er klassifisert etter deres molekylære abnormiteter, så vel som deres organ eller opprinnelsesvevsted.
2014: Pembrolizumab
FDA godkjenner pembrolizumab for behandling av avansert melanom. Dette monoklonale antistoffet blokkerer aktiviteten til et protein kalt PD1 på immunceller, noe som øker styrken av immunresponsene mot kreft.
2014: Gardasil 9
FDA godkjenner Gardasil 9, en vaksine som beskytter mot infeksjon med de samme fire HPV-typene som Gardasil pluss fem flere kreftfremkallende HPV-typer som til sammen utgjør nesten 90% av livmorhalskreft. Det er nå den eneste HPV-vaksinen som er tilgjengelig i USA.
2015: NCI-MATCH Clinical Trial
NCI og ECOG-ACRIN Cancer Research Group lanserer NCI-MATCH (Molecular Analysis for Therapy Choice) klinisk studie for å teste mer enn 20 legemidler og medikamentkombinasjoner basert på molekylær analyse av svulster hos mennesker med kreft. Studien er utformet for å avgjøre om målrettede terapier for personer med svulster som har spesifikke genmutasjoner, vil være effektive uavhengig av krefttype.
2015: Talimogen Laherparepvec
FDA godkjenner talimogen laherparepvec (T -VEC) for behandling av noen pasienter med metastatisk melanom som ikke kan fjernes kirurgisk. T-VEC, det første onkolytiske viruset som er godkjent for klinisk bruk, fungerer ved å infisere og drepe tumorceller og stimulere en immunrespons mot kreftceller i hele kroppen.
2016: Cancer Moonshot℠
Kongressen vedtar 21st Century Cures Act, som gir midler til Cancer Moonshot, et bredt program for å akselerere kreftforskning ved å investere i spesifikke forskningsinitiativer som har potensialet til å transformere kreftomsorg, påvisning og forebygging.
2017: Pediatric MATCH
NCI og Childrens Oncology Group lanserer Pediatric MATCH, et forsøk på å utvide molekylær analyse og målrettet behandling til barn og ungdommer med kreft. I likhet med NCI-MATCH, søker Pediatric MATCH å avgjøre om behandling av svulster med molekylært målrettede medisiner basert på svulstens genetiske egenskaper i stedet for typen kreft eller kreftsted vil være effektiv.
2017: CAR T-Cell Therapies
FDA godkjenner tisagenlecleucel for å behandle en form for akutt lymfoblastisk leukemi hos visse barn og unge voksne. FDA godkjenner deretter axicabtagene ciloleucel for pasienter med store B-celle lymfomer hvis kreft har utviklet seg etter å ha mottatt minst to tidligere behandlingsregimer. Begge behandlingene er kimeriske antigenreseptorer (CAR) T-celleterapier som er tilpasset hver pasient. For å lage disse terapiene blir T-celler fjernet fra pasienten, genetisk endret for å gjenkjenne kreftspesifikke antigener, vokst til et stort antall i laboratoriet, og deretter infundert tilbake til pasienten for å stimulere immunforsvaret til å angripe kreftceller.
2017: Tumor-Agnostic Approval for Pembrolizumab
FDA utvider godkjenningen av pembrolizumab for å behandle metastaserende og inoperable solide svulster som har visse genetiske endringer, uansett hvor de forekommer i kroppen, som har utviklet seg etter tidligere behandling og som ikke har noen alternative behandlingsmuligheter. Med denne vevs-agnostiske godkjenningen blir pembrolizumab den første kreftbehandlingen utelukkende basert på tilstedeværelsen av et genetisk trekk i en svulst, snarere enn en persons krefttype.
2017: Genomiske profileringstester
FDA fjerner to produkter for å teste svulster for genetiske endringer som kan gjøre svulstene utsatt for behandling med FDA-godkjente molekylært målrettede legemidler. I november godkjente FDA MSK-IMPACT-testen utviklet og brukt av Memorial Sloan Kettering Cancer Center for å analysere svulster for potensielt virkningsfulle endringer i 468 kreftrelaterte gener. I desember godkjente FDA FoundationOne CDx-testen, som evaluerer genetiske endringer i 324 gener som er kjent for å fremkalle kreftvekst. FoundationOne-testen fungerer som en ledsagerdiagnostikk for flere FDA-godkjente medisiner rettet mot fem vanlige typer kreft.
2018: TCGA PanCancer Atlas
NIH-finansierte forskere med TCGA fullfører en dybdenomisk analyse av 33 krefttyper.PanCancer Atlas gir en detaljert genomisk analyse av molekylære og kliniske data fra mer enn 10.000 svulster som gir kreftforskere en enestående forståelse av hvordan, hvor og hvorfor svulster oppstår hos mennesker.
2018: NCI-sponset TAILORx Clinical Trial
Resultater fra NCI-sponset Trial Assigning IndividuaLized Options for Treatment (Rx), eller TAILORx, klinisk studie viser at de fleste kvinner med tidlig- stadium brystkreft ikke har nytte av cellegift etter operasjonen. Studien brukte en molekylær test som vurderer ekspresjon av 21 gener assosiert med gjentakelse av brystkreft for å tildele kvinner med tidlig stadium, hormonreseptor-positiv, HER2-negativ brystkreft som ikke har spredt seg til lymfeknuter til det mest passende og effektiv postoperativ behandling. Det er en av de første forsøkene som undersøker en måte å tilpasse kreftbehandling på
2018: Larotrectinib
FDA godkjenner larotrectinib, det første medikamentet som retter seg mot svulster med NTRK-genfusjoner. Godkjenningen er for barn eller voksne pasienter med metastaserende eller inoperable solide svulster som har forverret seg etter tidligere behandling hvor som helst i kroppen drevet av en NTRK-genfusjon uten kjent ervervet motstandsmutasjon. Larotrectinib er det andre medikamentet som er godkjent for å behandle kreft med spesifikke molekylære trekk, uavhengig av hvor kreften er lokalisert.
2020: International Pan-Cancer Analysis of Whole Genomes
Et konsortium av internasjonale forskere analyserer mer enn 2600 hele genomer fra 38 krefttyper og matchende normalt vev for å identifisere vanlige mønstre for molekylære endringer. Pan-Cancer Analysis of Whole Genomes-studien, som brukte data samlet inn av International Cancer Genome Consortium og TCGA, avdekker den komplekse rollen som endres gjennom hele genomet i kreftutvikling, vekst og spredning. Studien utvider også genomiske analyser av kreft utover proteinkodende regioner til den komplette genetiske sammensetningen av celler.