Likegyldighetskurve

Hva er en likegyldighetskurve?

En likegyldighetskurve er en konturlinje der verktøyet forblir konstant på tvers av alle punkter på køen. I økonomi er en likegyldighetskurve en linje tegnet mellom forskjellige forbruksbunter, på en graf som viser mengden god A forbrukt versus mengden god B forbrukt. Ved hver av forbrukspakkene sies individet å være likegyldig.

Hva er verktøy?

Når en person forbruker varer og tjenester Produkter og tjenester Et produkt er en håndgripelig vare som markedsføres for anskaffelse, oppmerksomhet eller forbruk mens en tjeneste er en immateriell vare, som oppstår fra, den tilfredsstillelse som er oppnådd eller tapt ved forbruk, kalles verktøy. Forbrukerpreferanser defineres av forbrukspakkene som forbrukerne møter. En samlingspakke er en pakke som maksimerer forbrukerens totale nytteverdi, gitt forbrukerens budsjettbegrensninger. Én bruksenhet er kjent som en util.

Prinsippet om å redusere marginalverktøy

Marginalverktøy refererer til verktøyet som er oppnådd ved forbruket av en ekstra enhet av en vare eller tjeneste.

Prinsippet om avtagende marginal nytte illustreres her når totalnyttet øker med en avtagende hastighet med ekstra forbruk. Det fremgår av figurene D, E og F som har redusert marginal nytte. Derfor indikerer prinsippet om avtakende marginalverdi Loven om avtakende marginalverktøy Loven om avtakende marginalverktøy at tilleggsverktøyet som oppnås ved en økning i forbruket, reduseres med hver, indikerer at hver ekstra forbruksenhet tilfører mindre til det kumulative verktøyet enn forrige enhet. / p>

Hvordan ser en likegyldighetskurve ut?

En likegyldighetskurve er en konturlinje der verktøyet forblir konstant på tvers av alle punkter på linjen. Hvert punkt på en likegyldighetskurve representerer et forbrukspakke, og forbrukeren er likegyldig blant alle forbrukspakker på likegyldighetskurven. I vårt eksempel gir forbrukeren 250 verktøy.

En hel verktøyfunksjon kan grafisk vises med et kart over likegyldighetskurver, der flere likegyldighetskurver tilsvarer forskjellige bruksnivåer. I grafen nedenfor er det tre forskjellige likegyldighetskurver, merket A, B og C. Jo lenger fra opprinnelsen, desto større nytte genereres over alle forbruksbunter på kurven.

Egenskapene til likegyldighetskurver

Hvis en vare tilfredsstiller alle fire egenskapene til likegyldighetskurver, blir varene referert til som vanlige varer. De kan oppsummeres ettersom forbrukeren krever mer av en vare for å kompensere for mindre forbruk av en annen vare, og forbrukeren opplever en avtagende marginal substitusjonsrate når han velger mellom to varer.

1. Likegyldighetskurver aldri kryss. Hvis de kunne krysse, ville det skape store mengder uklarhet om hva den virkelige nytten er.
2. Jo lenger ut en likegyldighetskurve ligger, jo lenger er den fra opprinnelsen, og jo høyere er nivået på bruken det indikerer. Som illustrert over på kartet over likegyldighetskurver, jo lenger ut fra opprinnelsen, jo mer nytte genererer individet mens det konsumeres.
3. Likegyldighetskurver skråner nedover. Den eneste måten et individ kan øke forbruket i en vare uten å få nytte, er å konsumere en annen vare og generere samme mengde nytte. Derfor er skråningen skrånende nedover.
4. Likegyldighetskurver antar en konveks form. Som illustrert ovenfor i kartet over likegyldighetskurver, blir kurven flatere når du beveger deg nedover kurven til høyre. Det illustrerer at alle individer opplever avtagende marginal nytte, der ekstra forbruk av en annen vare vil generere en mindre mengde nytte enn tidligere.

Hva definerer konveksiteten av likegyldighetskurver?

Når du går ned kurven til en likegyldighetskurve, blir kurven flatere etter hvert som en vare erstattes av den andre.Det er individets marginale substitusjonsrate, som er definert som jo mer et individ bruker god A i forhold til god B, jo mindre av god B vil individet erstatte en annen god enhet A.

Optimal forbrukspakke

I grafen nedenfor illustrerer punkt A tangenstilstanden som kurven har med budsjettlinjebegrensningen.

Tangensbetingelsen mellom likegyldighetskurven og budsjettlinjen indikerer den optimale forbruksbunten når likegyldighetskurver viser typisk konveksitet.

Helling av budsjettlinjen

skråning av budsjettlinjen er den relative prisen på god A når det gjelder god B, lik prisen på god A som et forhold mellom markedsprisen på god B. Dessuten representerer skråningen på budsjettlinjen trukket av relativ pris den mulighet for forbruk. Mulighetskostnad Mulighetskostnad Mulighetskostnad er et av nøkkelbegrepene i studiet av økonomi og er utbredt gjennom ulike beslutningsprosesser. Mulighetskostnaden er verdien av det nest beste alternativet. på grunn av forbrukerens begrensede budsjett. Budsjettlinjen forskyves utover ved at vareprisen blir proporsjonalt billigere.

Likegradskurvens helling

Likegradskurvens stigning når som helst er den negative marginale nytten av god A som en andel av marginalnytten til god B. Det indikerer at den optimale forbrukspakken – den marginale substitusjonsgraden mellom varer A og B – er forholdet mellom prisene.

Tilleggsressurser

CFI er den offisielle leverandøren av den globale Certified Banking & Credit Analyst (CBCA) ®CBCA® CertificationThe Certified Banking & Credit Analyst (CBCA) ® -akkreditering er en global standard for kredittanalytikere som dekker økonomi, regnskap, kredittanalyse, kontantstrømanalyse, covenant modellering, tilbakebetaling av lån og mer. sertifiseringsprogram, designet for å hjelpe alle å bli en finansanalytiker i verdensklasse. For å fortsette karrieren din, vil de ekstra ressursene nedenfor være nyttige:

• Aggregatforsyning og etterspørselAggregatforsyning og etterspørselAggregat tilbud og etterspørsel refererer til konseptet tilbud og etterspørsel, men brukt i makroøkonomisk skala. Samlet tilbud og samlet etterspørsel er tegnet opp mot det samlede prisnivået i en nasjon og den totale mengden varer og tjenester som utveksles
• Iøynefallende forbrukFlemmelig forbrukFlott forbruk er det å vise fremvisende rikdom for å få status og omdømme i samfunnet . Teorien ble først diskutert av amerikansk økonom og sosiolog Thorstein Veblen i sin bok, «The Theory of the Leisure Class», i 1899.
• Marginal Propensity to ConsumeMarginal Propensity to ConsumeThe Marginal Propensity to Consume (MPC) referates til hvor følsomt forbruk i en gitt økonomi er for enhetlige endringer i inntektsnivåer. MPC som konsept fungerer på samme måte som priselastisitet, der ny innsikt kan trekkes ved å se på størrelsen på endring i forbruk CurveThe Yield Curve er en grafisk fremstilling av renten på gjeld i en rekke løpetider. Den viser avkastningen en investor forventer å tjene hvis han låner ut pengene sine i en gitt periode. Grafen viser obligasjonsrenten på den vertikale aksen og tiden til modenhet over den horisontale aksen.