Leksjoner fra vinterkrigen: Frozen Grit og Finlands Fabian Defense
Små nasjoner, rovmakter og verdien av verneplikt:
«Sveits har ikke en hær, det er en hær.»
Prins Klemens Metternich
Sist, men ikke minst, Finlands bemerkelsesverdige opptreden under Vinterkrigen demonstrerer den fortsatte verdien av verneplikt for små, lite befolkede land som ikke er skjermet av militære alliansestrukturer. Det finske folks vilde motstand eller «sisu» (et finsk begrep som løst kan oversettes som grus) husker vietnamesernes handlinger » dan qan ”(borgeresoldater) under den kinesisk-vietnamesiske krigen i 1979. Vietnams borgeresoldater, som hadde fått håndvåpenopplæring fra de faste enhetene i Peoples Army of Vietnam (PAVN), spilte en viktig rolle for å forsinke Kinas fremrykk og forstyrre dets kommunikasjonslinjer, og viser en enestående mestring av jungelkrigføring.
I likhet med Storbritannias berømte «stive overleppe» under Blitz, er «sisu» utstillet av folket i Finland under vinterkrigen nå nestet i kjernen i den nordiske nasjonens nasjonale mytoer. For finske forsvarsplanleggere – som deres kolleger i nasjoner som Singapore og Israel – blir verneplikt sett på som viktig for å bevare både landets militære styrke og dets nasjonale enhet (sisu) overfor større potensielle motstandere. I motsetning til de fleste vest-europeiske nasjoner, som flyttet vekk fra territorielt forsvar på slutten av den kalde krigen, krever Finland fortsatt militærtjeneste for sine borgere. Vernepliktige blir ikke bare trukket inn i den vanlige hæren, men også inn i grensevakten, som faller under veiledning av innenriksdepartementet. I begge tilfeller forsynes rårekrutter raskt med omfattende mengder overlevelse og vinterkrigsopplæring, med målet om å gjøre det mulig for dem å operere dypt i villmarken. Utvalgte enheter, som Special Border Jaegers, er designet for å kjempe bak fiendens linjer i tilfelle en storstilt landinvasjon.
Når man undersøker Finlands styrkestruktur og operasjonskonsepter for territorialforsvar, kan man Ikke la være å lure på hvorfor et land som Taiwan, som uten tvil står overfor en langt strengere konvensjonell trussel, valgte å gå en annen vei og forlate verneplikten. Utover den politiske hensiktsmessigheten til en slik gest (verneplikt har alltid vært dypt upopulær), ser det ikke ut til å være noen klar strategisk begrunnelse for dette seismiske skiftet i øynasjonens forsvarsstilling. Videre ser det ut til å allerede ha vist seg å være ødeleggende dyrt.
I disse tider med snikende revisjonisme og økende usikkerhet, er det kanskje på tide at flere av oss – både i USA og i utlandet – så mot det hardføre lille Finland for inspirasjon når det gjelder asymmetrisk balansering.