Konsekvensialisme (Norsk)

Konsekvensialisme er en etisk teori som vurderer om noe er riktig eller ikke etter hva dets konsekvenser er. For eksempel er de fleste enige om at løgn er feil. Men hvis det å fortelle løgn hjelper til med å redde en persons liv, sier konsekvensialisme at det er riktig å gjøre.

To eksempler på konsekvensialisme er utilitarisme og hedonisme. Utilitarisme bedømmer konsekvenser etter en «størst god for flest antall» -standarder. Hedonisme derimot sier at noe er «bra» hvis konsekvensen gir glede eller unngår smerte.

Konsekvensialisme blir noen ganger kritisert fordi den kan være vanskelig, eller til og med umulig, å vite hva resultatet av en handling vil være på forhånd. Faktisk kan ingen vite fremtiden med sikkerhet. I visse situasjoner kan konsekvensialisme føre til beslutninger som er kritikkverdige, selv om konsekvensene uten tvil er gode.

La oss for eksempel anta at økonomer kan bevise at verdensøkonomien vil være sterkere, og at folk flest ville være lykkeligere, sunnere og rikere, hvis vi bare slaver 2% av befolkningen. Selv om flertallet av mennesker ville ha nytte av denne ideen, ville de fleste aldri være enige i den. Men når man bare bedømmer ideen på resultatene, slik den klassiske konsekvensismen gjør, så «rettferdiggjør målet».