Kolbs læringsstiler og erfaringsmessig læringsmodell

Merk: Selv om du kan starte med et av hovedtemaene som er oppført til venstre på dette skjermbildet, bør du lese introduksjonen for å få en bakgrunn for læring stiler.

Selv om VAK kan ha popularisert læringsstiler, er David Kolb, professor i organisasjonsadferd ved Case Western Reserve University, kreditert for å lansere læringsstilbevegelsen tidlig på syttitallet og er kanskje en av de mest innflytelsesrike. læringsmodeller utviklet.

Læring er prosessen der kunnskap skapes gjennom transformasjon av erfaring. Kunnskap kommer fra kombinasjonen av å gripe erfaring og transformere den. – Kolb (1984, 41)

Kolb foreslår at erfaringslæring har seks hovedegenskaper:

• Læring oppfattes best som en prosess, ikke med tanke på utfall.
• Læring er en kontinuerlig prosess forankret i eksper ience.
• Læring krever løsning av konflikter mellom dialektisk motsatte tilpasningsmåter til verden (læring er i sin natur full av spenning).
• Læring er en helhetlig prosess for tilpasning til verden.
• Læring innebærer transaksjoner mellom personen og miljøet.
• Læring er prosessen med å skape kunnskap som er resultatet av transaksjonen mellom sosial kunnskap og personlig kunnskap.

Kolbs læringsteori angir fire forskjellige læringsstiler, som er basert på en firetrinns læringssyklus. I denne forbindelse skiller Kolbs modell seg fra andre siden den tilbyr både en måte å forstå individuelle læringsstiler, som han kalte «Learning Styles Inventory» (LSI), og også en forklaring på en syklus av erfaringslæring som gjelder for alle elever.

Basis for Kolbs erfaringslæring Modell

Merk: «Erfaringsmessig» betyr relatert til eller resultatet av erfaring mens «eksperimentell» betyr relatert til eller basert på eksperiment. Kolb bruker begrepet «erfaringsmessig» da hans teori er mer basert på refleksjon av erfaringer. Mens andre bruker «eksperimentell» når de refererer til eksperimentelle undersøkelsesteknikker som krever at elever tester hypotesen (eksperiment) om innholdskunnskap.

Kolbs læringsmodell er basert på to kontinuum som danner en kvadrant:

For å få et større bilde, klikk på bildet

• Processing Continuum: Vår tilnærming til en oppgave, som å foretrekke å lære ved å gjøre eller se på.
• Oppfatningskontinuum: Vår følelsesmessige respons, som å foretrekke å lære ved å tenke eller føle.

Læringssyklusen

Denne matrisen gir en læringssyklus som involverer fire prosesser som må være til stede for at læring skal skje. Merk at denne delen av Kolbs modell er mer nyttig ved at han i stedet for å prøve å finne en læringsstil gir et modellinnlæringsprogram.

Kolb kalte denne erfaringslæringen siden erfaring er kilden til læring og utvikling (1984). Hver ende av kontinuumene (modusene) gir et trinn i læringsprosessen:

For et større bilde, klikk på bildet

• Konkret opplevelse (følelse): Læring av spesifikke opplevelser og forhold til mennesker. Følsom for andre «følelser.
• Reflekterende observasjon (ser på): Observere før du tar en dom ved å se på miljøet fra forskjellige perspektiver. Ser etter betydningen av ting.
• Abstrakt konseptualisering (tenking): Logisk analyse av ideer og handling på intellektuell forståelse av en situasjon.
• Aktiv eksperimentering (å gjøre): Evne til å få ting gjort ved å påvirke mennesker og hendelser gjennom handling. Inkluderer risikotaking.

Avhengig av situasjonen eller miljøet, kan elevene komme inn i læringssyklusen når som helst og vil best lære den nye oppgaven hvis de praktiserer alle fire modusene.

Nedenfor er noen eksempler:

• Lære å sykle:
  • Reflekterende observasjon – Tenker å ri og se en annen person sykle.
  • Abstrakt konseptualisering – Forstå teorien og ha en klar forståelse av sykkelkonseptet.
  • Konkret opplevelse – Motta praktiske tips og teknikker fra en sykkelekspert.
  • Aktiv eksperimentering – Hopp på sykkelen og prøv det.
• Lære et program:
  • Aktiv eksperimentering – hoppe inn og gjøre det.
  • Reflekterende observasjon – Tenk på hva du nettopp utførte.
  • Abstrakt konseptualisering – Les håndboken for å få en klarere forståelse av hva som ble utført.
  • Konkret opplevelse – Bruk av hjelpefunksjon for å få noen eksperttips.
• Lære å coache:
  • Konkret opplevelse – Å ha en coach som veileder deg i å coache noen andre.
  • Aktiv eksperimentering – Bruk av menneskers ferdigheter med det du har lært for å oppnå din egen coachingstil.
  • Reflektert observasjon – Observere hvordan andre coacher.
  • Abstrakt konseptualisering – Lesing av artikler for å finne ut fordeler og ulemper ved forskjellige metoder.
• Læringsalgebra:
  • Abstrakt konseptualisering – Lytte til forklaringer på hva det er.
  • Konkret opplevelse – Gå skritt trinnvis gjennom en ligning.
  • Aktiv eksperimentering – Øving.
  • Reflekterende observasjon – Registrerer tankene dine om algebraiske ligninger i en læringslogg.

Kolb ser på læringsprosessen som en kontekst av mennesker som beveger seg mellom modusene for konkret opplevelse (CE) og abstrakt konseptualisering (AC), og reflektert observasjon ( RO) og aktiv eksperimentering (AE). Dermed er effektiviteten av læring avhengig av evnen til å balansere disse modusene, som Kolb ser på motsatte aktiviteter som best fremmer læring.

I tillegg hevder Kolb (1999) at konkret erfaring og abstrakt konseptualisering gjenspeiler henholdsvis høyre hjerne og venstre hjerne.

Kolbs læringsstiler

Kolb teoretiserte at de fire kombinasjonene av å oppfatte og behandle bestemmer en av fire læringsstiler for hvordan folk foretrekker å lære Kolb mener at læringsstiler ikke er faste personlighetstrekk, men relativt stabile atferdsmønstre som er basert på deres bakgrunn og erfaringer. Dermed kan de tenkes mer på læringspreferanser, i stedet for stiler.

For et større bilde, klikk på bildet

• Divergerende (konkret, reflekterende) – Understreker den innovative og fantasifulle tilnærmingen til å gjøre ting. Ser på konkrete situasjoner fra mange perspektiver og tilpasser seg ved observasjon snarere enn ved handling. Interessert i mennesker og har en tendens til å være følelsesorientert. Liker slike aktiviteter som samarbeidsgrupper og idédugnad.
• Assimilerende (abstrakt, reflekterende) – Trekker en rekke forskjellige observasjoner og tanker inn i en integrert helhet. Liker å resonnere induktivt og lage modeller og teorier. Liker å designe prosjekter og eksperimenter.
• Konvergerende (abstrakt, aktiv) – Understreker praktisk anvendelse av ideer og løsning av problemer. Liker beslutningstaking, problemløsning og praktisk anvendelse av ideer. Foretrekker tekniske problemer fremfor mellommenneskelige problemer.
• Tilpassende (konkret, aktiv) – Bruker prøving og feiling i stedet for tanke og refleksjon. God til å tilpasse seg endrede omstendigheter; løser problemer på en intuitiv prøve-og-feil-måte, som funnlæring. Har også en tendens til å være rolig med mennesker.

Hver læringsstil ligger i en annen kvadrant av læringssyklusen:

Kolb er inspirasjonen til et stort antall teoretikere. For eksempel er Honey og Mumfords modell direkte avledet fra Kolbs teori. For å hjelpe deg under læringsstiler, se undersøkelsen om læringsstil