Kimlag (Norsk)

Kimlag, hvilket som helst av tre primære cellelag, dannet i de tidligste stadiene av embryonal utvikling, bestående av endoderm (indre lag), ektoderm (ytre lag), og mesoderm (mellomlag). Kimlagene dannes under gastrulasjonsprosessen, når den hule kule av celler som utgjør blastula begynner å skille seg ut i mer spesialiserte celler som blir lagdelt over det utviklende embryoet. Kimlagene representerer noen av de første avstamningsspesifikke (multipotente) stamcellene (f.eks. Celler som er bestemt til å bidra til spesifikke typer vev, for eksempel muskel eller blod) i embryonal utvikling. Derfor gir hvert kimlag til slutt visse vevstyper i kroppen.

Endoderm er såkalt fordi det er det innerste av de tre kimlagene. Celler avledet fra endoderm danner etter hvert mange av kroppens indre fôr, inkludert slimhinnen i det meste av mage-tarmkanalen, lungene, leveren, bukspyttkjertelen og andre kjertler som åpner seg i mage-tarmkanalen og visse andre organer, slik som øvre urogenitale kanal og kvinnelig skjede. Endodermceller gir opphav til visse organer, blant annet tykktarmen, magen, tarmene, lungene, leveren og bukspyttkjertelen. Ektopariden danner derimot til slutt visse «ytre foringer» i kroppen, inkludert epidermis (ytterste hudlag) og hår. Ektoderm er også forløperen til brystkjertler og det sentrale og perifere nervesystemet.

Celler avledet fra mesoderm, som ligger mellom endoderm og ektoderm, gir opphav til alle andre vev i kroppen, inkludert dermis i huden, hjertet, muskelsystemet, det urogenitale systemet, beinene, og benmargen (og dermed blodet). Mesoderm er kimlaget som skiller evolusjonært høyere livsformer (dvs. de med bilateral symmetri) fra lavere livsformer (dvs. de med radial kroppssymmetri). Mesoderm tillater mer utviklede organismer for å ha et indre kroppshulrom som huser og beskytter organer, bader dem i væsker og støtter dem med bindevev.

Fordi bakterielagene kan skille seg inn i et stort utvalg av organer og vev, de er av partikkel ular interesse for studiet av menneskelig utvikling og for stamcelleforskning. En pluripotent stamcelle er en som kan bli et av de tre bakterielagene. De multipotente stamcellene som deretter utgjør kimlagene gir opphav til spesifikke vevslinjer (f.eks. Et spesifikt dermal lag eller til og med en avstamning i et dermal lag). Studien av stamceller og celledifferensiering har gjort det mulig for forskere å pålitelig produsere bestemte typer celler fra humane embryonale stamceller så vel som fra induserte pluripotente stamceller (genetisk omprogrammerte voksenceller), noe som har økt kunnskapen om embryonal utvikling og gjort det lettere å utvikle nye cellebaserte terapier.