Hvorfor ble Andrew Johnson anklaget?

Før Abraham Lincoln ble myrdet i 1865, hadde han formulert en plan for gjenoppbygging som ville være mild mot det beseirede sør som den ble med i Unionen. Han planla å gi en generell amnesti til de som lovet en lojalitet til USA og ble enige om å adlyde alle føderale lover som gjelder slaveri (selv om høytstående konfødererte tjenestemenn og militære ledere skulle ekskluderes fra den generelle amnestien). br> Lincolns plan uttalte også at når en tidel av velgerne som hadde deltatt i valget i 1860, hadde blitt enige om eden i en bestemt stat, så kunne den staten formulere en ny regjering og begynne å sende representanter til kongressen. > Andrew Johnson var innstilt på å gjennomføre denne planen da han tiltrådte presidentskapet. Denne politikken falt imidlertid ikke godt sammen med de såkalte radikale republikanerne i kongressen, som ønsket å sette opp militære regjeringer og implementere strengere vilkår for tilbaketaking for de avskilte statene. Ettersom ingen av sidene var villige til å inngå kompromisser, fulgte et viljekollisjon.
Det politiske oppslutningen om å starte forfølgelsesforhandlinger mot presidenten kom da Johnson brøt tenure of Kontorlov ved å fjerne Edwin Stanton, krigsminister, fra kabinettet. Tenure of Office Act, overgitt Johnsons vetorett i 1867, uttalte at en president ikke kunne avskjedige utnevnte tjenestemenn uten samtykke fra Kongressen.
Både Lincoln og Johnson hadde opplevd problemer med Stanton, en alliert av Radikale i Kongressen. . Stantons fjerning var derfor ikke bare en politisk beslutning som ble truffet for å avlaste uenigheten mellom presidenten og hans kabinett, men også en test av tenure of Office Act. Johnson mente lov om tenure of office var grunnlovsstridig og ønsket at det skulle bli rettslig prøvd i domstolene. Det var imidlertid presidenten selv som ble ført for retten.
President Johnson ble anklaget av Representantenes hus 24. februar 1868, og senatet prøvde saken i en rettssak som varte fra mars til mai 1868. I på slutten stemte senatet for å frikjenne president Andrew Johnson med en margin på 35 skyldige til 19 uskyldige – en stemme mindre enn to tredjedeler som trengs for å dømme.
I en sak fra 1926 erklærte Høyesterett at embedsperioden for Kontorloven hadde vært ugyldig.