Hva Smoot Hawley-loven kan lære proteksjonister i dag
Smoot-Hawley Act er Tariff Act of 1930. Den økte 900 importtariffer med et gjennomsnitt på 40% til 50%. De fleste økonomer klandrer det for å forverre den store depresjonen. Det bidro også til starten av andre verdenskrig.
I juni 1930 hevet Smoot-Hawley allerede høye amerikanske tollsatser på utenlandsk landbruksimport. Hensikten var å støtte amerikanske bønder som hadde blitt herjet av depresjonen. I stedet økte det matvareprisene. Det tvang også andre land til å gjengjelde med sine egne tariffer. Det tvang verdenshandelen ned med 65%.
Smoot-Hawley viste hvor farlig handelsproteksjonisme er for den globale økonomien. Siden den gang har de fleste verdensledere tatt til orde for frihandelsavtaler som fremmer økt handel for alle deltakere.
Historie
Amerika hadde mange kjennetegn ved en tradisjonell økonomi før depresjonen. Nesten 20% av amerikanerne var bønder. Mellom 1915 og 1918 steg matvareprisene i været da verden kom seg etter første verdenskrig. Høy etterspørsel etter mat skapte spekulasjoner i jordbruksland. På 1920-tallet hadde bøndene påtatt seg gjeld for å finansiere vekst og betale for landet. Da Europa kom seg tilbake, gikk matvareprisene brått tilbake til normale, men gjeldslastede amerikanske bønder møtte konkurs.
Kongressen ønsket å beskytte amerikanske bønder mot den nå billige landbruksimporten. Den hadde foreslått andre regninger for å støtte priser og subsidiere mateksport, men president Calvin Coolidge hadde nedlagt veto mot dem alle, så Kongressen endret sin strategi. Den søkte å heve gårdstollene til samme nivå som toll på produserte varer. Tariffheving hadde jobbet med Fordney-McCumber Tariff i 1922.
Tariffloven fra 1930 er oppkalt etter sponsorene. Kongressmedlem Willis Hawley fra Oregon var styreleder i House Ways and Means Committee. Senator Reed Smoot ønsket å beskytte sukkerroevirksomheten i sin hjemstat Utah.
Da lovforslaget gikk gjennom Kongressen, ønsket enhver lovgiver å legge til beskyttelse for deres sier «industrier. Innen 1929 foreslo lovforslaget tollsatser på 20 000 importerte varer. Økonomer, bedriftsledere og avisredaktører var fullstendig imot lovforslaget. De visste at det ville bli en barriere for internasjonal handel, andre land ville gjengjelde, og tariffene ville heve importprisene. Kongressen debatterte regningen da aksjemarkedet krasjet i oktober 1929.
Under sin presidentkampanje argumenterte Herbert Hoover for mer tolllikhet. Som president, han gjorde sitt løfte godt.
Effekt på depresjonen
Tidspunktet for lovforslagets gjennomgang av kongressen påvirket aksjemarkedet.
- 28. mai 1929: Smoot-Hawley passerte huset. Aksjekursene falt til 191 poeng.
- 19. juni: Senatets republikanere reviderte lovforslaget. Markedet samlet seg og nådde toppunktet på 216 3. september.
- 21. oktober: Senatet la til toll på ikke-gårdsimport. Black Thursday-aksjemarkedet krasjet.
- 31. oktober: Presidentkandidat Hoover støttet lovforslaget. Utlendinger begynte å ta ut kapital.
- 24. mars 1930: Senatet vedtok regningen. Aksjer falt.
- 17. juni 1930: Hoover signerte lovforslaget. Aksjene falt til 140 i juli.
Millioner av amerikanere hadde nettopp mistet alt i aksjemarkedskrasjen. Over natten ble importen overkommelig luksus for alle bortsett fra de velstående. Det gjorde det vanskeligere for de som mistet jobbene sine, å ha råd til annet enn innenlandske varer.
Canada, Europa og andre nasjoner gjorde raskt gjengjeld ved å heve toll på amerikansk eksport. Som et resultat falt eksporten fra 7 milliarder dollar i 1929 til 2,5 milliarder dollar i 1932. Gårdseksporten falt til en tredjedel av 1929-nivået i 1933.
Global handel falt 65%. Det gjorde det vanskelig for amerikanske produsenter å forbli i virksomhet. For eksempel økte tollsatsen på billige importerte ullfiller med 140%. Fem hundre amerikanske fabrikker ansatte 60 000 arbeidere for å bruke filler til å lage billige klær. Amerikanske bilprodusenter led av toll på 800 produkter de brukte.
Smoot-Hawleys Lessons for Today
Som en del av sin kampanje, president Donald Trump gikk inn for en tilbakevending til handelsproteksjonisme. Etter valget trakk han seg umiddelbart fra Trans-Pacific Partnership, den største handelsavtalen siden den nordamerikanske frihandelsavtalen. Han reforhandlet deretter NAFTA med Mexico og Canada. / p>
Trump innledet en handelskrig ved å kunngjøre en 25% toll på stål. Det fremmedgjorde allierte som EU, Japan og Kina. Disse landene kunngjorde gjengjeldelsestiltak.
Proteksjonisme ville ha en enda mer ødeleggende effekt i moderne tid enn den gjorde i 1929. Eksporten utgjør nå 12,2% av USAs BNP.USA eksporterer mye olje, kommersielle fly, mat og biler. Disse næringene vil lide mye av en Smoot-Hawley-handelskrig.
Key Takeaways
The Smoot- Hawley Act var som et lovforslag om å heve tariffer for det syke landbrukssamfunnet. Men det endte som en lov som økte tariffer for å beskytte næringer i alle økonomiske sektorer. Det ble et produkt av egeninteressegrupper som ønsket å beskytte sine egne næringer.
Det amerikanske senatet kalte det «blant de mest katastrofale handlingene i kongressens historie.» Det:
· Utløste gjengjeldende handelskriger som økte importprisene.
· Gjorde at internasjonal handel falt med 65% mellom 1929 og 1934.
· Tvunget både USAs eksport og import til å avta dramatisk, som lammet næringer.
· Økte ante av økonomisk lidelse for mennesker som levde på tidspunktet for den store depresjonen.
Dagens globale økonomi er en av økende gjensidig avhengighet. Smoot-Hawley demonstrerte at amerikansk handelsproteksjonisme også ville ødelegge sin egen og verdens økonomi. Som en økonomisk supermakt har USA et ansvar for å formulere politikk som til fordel kommer handelspartnerne sine.