Hjernesvulster
(Last ned som PDF)
Hjernesvulster er en vanlig tilstand hos hunder eldre enn 9 og katter eldre enn 12. Meningiomas og gliomas er de vanligste hjernesvulstene hos hunder. Hodekonformasjon hos hunder er en risikofaktor for noen spesifikke svulsttyper. Meningioma er mer vanlig hos langnese raser (f.eks. Golden retriever), mens glioma er vanlig i kortnese raser (f.eks. Bokser, Boston terrier). Meningioma er den vanligste hjernesvulsttypen hos katter.
Kliniske tegn
Kliniske tegn gjenspeiler plasseringen av svulsten i hjernen. Vanlige nevrologiske tegn observert hos dyr med hjernesvulster inkluderer endret mentasjon (f.eks. Mental sløvhet, dumhet, koma), atferdsendringer, kramper, tap av koordinasjon og sirkling. Beslag er det vanligste kliniske tegn hos hunder. Hjernesvulst bør betraktes som en sykdomsforskjell når en hund har sitt første anfall etter 4 år. Kliniske tegn hos katter er ofte vage eller uspesifikke med anoreksi og sløvhet som vanligst.
Diagnose
En minimumsdatabase som inkluderer fullstendig blodtelling, biokjemisk analyse og urinanalyse er nyttig å utelukke andre underliggende systemiske sykdommer som også kan etterligne tegn på hjernesvulster. Thorax- og abdominal radiografi og abdominal ultralyd er nyttige screeningsverktøy for å utelukke metastatisk sykdom og sameksisterende medisinske tilstander som kan endre behandlingsplaner. Disse diagnostiske testprosedyrene sørger også for at dyret er sunt for anestesi. Magnetic resonance imaging (MRI) er den foretrukne bildebehandlingsteknikken for diagnose av hjernesvulster. MR gir detaljert bildebehandling med hensyn til tumorens størrelse, marginering, vevsegenskaper og anatomiske plassering, samt identifisering av sekundære patologiske effekter (f.eks. Ødem, masseeffekt, obstruktiv hydrocefalus) forårsaket av svulsten.
Behandling
Mål for behandling av hjernesvulster er fullstendig fjerning av svulst eller størrelsesreduksjon og kontroll av sekundære effekter (f.eks. ødem, økt intrakranielt trykk). Behandlingsalternativene avhenger av svulsttype og plassering, utbrudd av kliniske tegn, kostnader og tilhørende sykelighet / dødelighet. Retningslinjer for behandling for bestemte typer hjernesvulster består av lindrende og definitive terapier.
For dyr med hjernesvulster har palliativ terapi vært fokusert på å kontrollere hjerneødem og kramper. Kortikosteroidbehandling motvirker de sekundære effektene av peritumoral ødem og obstruktiv hydrocefalus og reduserer intrakranielt trykk som kan føre til hjernebrytelse. Antikonvulsiv terapi for akutt (f.eks. Diazepam) og vedlikehold (f.eks. Fenobarbital) anfallskontroll er indisert for tumorassosierte anfall. svulster. Kirurgisk behandling alene kan være kurativ for selektive tumortyper når fullstendig reseksjon oppnås, men er ofte begrenset av anatomi og omfang av sykdom. Andre fordeler inkluderer størrelsesreduksjon av svulsten, en endelig diagnose og prognostisk informasjon for tilleggsbehandling planlegging som strålebehandling. Kirurgisk behandling er mest vanlig for meningiomer hos hunder og katter. Strålebehandling er gunstig ved behandling av hjernesvulster som eneste terapi eller som et supplement til kirurgisk reseksjon. Anerkjennelsen av hjernesvulster hos hunder som en translasjonell sykdomsmodell har skapt samarbeidsmuligheter for nye metoder for terapilevering og målrettet behandling. Slike behandlingsstudier pågår ved noen veterinærhenvisningssentre.
Prognose
Med unntak av hjernehinnemeningiomer, er prognosen for andre hjernesvulsttyper ganske variabel. Prognosen med palliativbehandlede hjernesvulster er dårlig på lang sikt. Hunder med hjernesvulster som definitivt ble diagnostisert ved obduksjon, hadde en median overlevelse på to måneder etter diagnose med hjerneavbildning. Hos hunder med meningiomas som ble skåret ut kirurgisk, er den rapporterte medianoverlevelsen omtrent syv måneder. Median overlevelsestider for hunder med hjernehinnebetennelse behandlet ved kombinert kirurgisk eksisjon og strålebehandling er rapportert å være mellom 11 og 28 måneder. Stråling som eneste terapi har gitt median overlevelsestider på 11,5 til 19 måneder hos hunder med histologisk diagnose av meningioma. Siden katter har meningiomer som kan fjernes fullstendig ved kirurgi, er deres overlevelsesprognose bedre enn hunder med overlevelsestid utover tre år.