Gjennomgangsritual

Natur og betydning

Mange av de viktigste og vanligste overgangsritualene er knyttet til de biologiske kriser, eller milepæler, i livet – fødsel, modenhet, reproduksjon og død – som medfører endringer i sosial status og derfor i de sosiale forholdene til de berørte menneskene. Andre overgangsritualer feirer endringer som er helt kulturelle, for eksempel innvielse i samfunn som består av mennesker med spesielle interesser – for eksempel broderskap. Overgangsritualer er universelle, og presumptive bevis fra arkeologi (i form av gravfunn) antyder sterkt at de går tilbake til veldig tidlige tider. Et aspekt ved overgangsritualer som ofte blir oversett av tolker (kanskje fordi det ser ut til å være åpenbart) er ritualenes rolle i å tilby underholdning. Gjennomgangsritualer og andre religiøse begivenheter har tidligere vært det viktigste sosialt godkjente middelet for å delta i lystige aktiviteter, og religion har vært et primært middel for kunst, musikk, sang, dans og andre former for estetisk opplevelse.

Den verdensomspennende distribusjonen av disse ritene for lenge siden tiltrakk forskere oppmerksomhet, men den første vesentlige tolkningen av dem som en klasse av fenomener ble presentert i 1909 av den franske antropologen og folkloristen Arnold van Gennep, som laget frasen passasjeriter. Van Gennep så på slike ritualer som midler som gjør det enkelt for enkeltpersoner, uten sosial forstyrrelse, gjennom vanskeligheter med overgang fra en sosial rolle til en annen. På grunnlag av en omfattende undersøkelse av foreløpige og literate samfunn mente van Gennep at overgangsritualer består av tre skillebare, påfølgende elementer: separasjon, overgang og reinkorporering – eller henholdsvis foreløpige, liminale og postliminale stadier (før, kl. og forbi limen). Personen (eller personene) som ritesentret først blir symbolsk skilt fra sin gamle status, gjennomgår deretter tilpasning til den nye statusen i overgangsperioden, og blir til slutt reinkorporert i samfunnet i sin nye sosiale status. Selv om de mest observerte ritusene er knyttet til kriser i livssyklusen, så van Gennep seremoniens betydning som sosial eller kulturell, og feiret viktige begivenheter som først og fremst er sosiokulturelle eller menneskeskapte snarere enn biologiske.