Forebygging av maserasjon i sår

Av WoundSource Editors

Maserasjon oppstår når huden har vært utsatt for fuktighet for lenge. Et tydelig tegn på maserasjon er hud som ser fuktig ut, føles myk eller virker hvitere enn vanlig. Det kan være en hvit ring rundt såret i sår som er for fuktige eller har mye drenering.

De fleste tilfeller av maserasjon er milde og forsvinner alene uten medisinsk inngrep. Maserasjon av huden rundt sår, omvendt, krever behandling. Ubehandlet maserasjon av sår kan forhindre såret i å gro, bidra til bakteriell eller soppinfeksjon og forårsake irritasjon eller smerte. Andre negative utfall av sårmaserasjon inkluderer vevsskade og vevsnekrose, høyverdig dermatitt og vått eksem.1

Hudskader og kroniske sår: skjæring, trykk og fuktighet

Ved å identifisere pasienter som er på risiko for å utvikle sårmaserasjon og gi passende behandling, kan klinikere forhindre sårmaserasjon.

Hva forårsaker maserasjon i sår?

Maserasjon kan forekomme når som helst huden utsettes for fuktighet i lengre perioder. De fleste opplever mild hudmaserasjon fra vann når de svømmer eller tar et langt bad. Andre vanlige kilder til fuktighet som bidrar til maserasjon er svette, ekssudat, urin og avføring.

Plasseringen av et sår på kroppen og typen hudegenskaper som er tilstede (fettete eller tørre, tynne eller tykke) kan også spille en rolle i utviklingen av maserasjon, som alder, kjønn og underliggende fysiske forhold.1 Visse forhold setter mennesker i fare for å oppleve maserasjon. For eksempel kan personer med fedme ha svedindusert maserasjon mellom hudfoldene. Personer med inkontinens kan oppleve maserasjon i kjønnsområdet, forårsaket av urin eller avføring. Personer med kroniske sår er spesielt utsatt for å utvikle maserasjon rundt sårstedene.

Uten riktig medisinsk behandling kan noen kroniske sårområder bli maserert. Maserasjon av sårsteder er hovedsakelig forårsaket av ekssudat, en væske som kommer ut av sår.2 I motsetning til ekssudatet fra akutte sår som fremmer helbredelse, inneholder ekssudatet fra kroniske sår enzymer som kalles proteaser som bryter ned hudproteiner og forårsaker maserasjon rundt såret.3 Kroniske sår som sannsynligvis vil oppleve maserasjon, er blant annet venøse bensår, diabetiske fotsår og soppdannende sår.3

Hvordan kan sårmaserasjon forebygges?

Å holde sårmiljøet fuktig fører til bedre resultater for pasienten enn tørre sårmiljøer. Studier har vist at fuktige sårmiljøer støtter raskere helbredelse, større sårkontraksjon, mindre arrdannelse og reduserte infeksjonshastigheter, blant andre positive fordeler.2 Pasienter rapporterer også at fjerning av sårforbindelser er mindre smertefullt hvis såret har blitt holdt fuktig. 2 Hvis et sårområde blir for fuktig, kan imidlertid maserasjon oppstå og hindre helbredelse. Klinikere har derfor til oppgave å holde sårmiljøet fuktig nok til å støtte helbredelse, men tørr nok til å forhindre maserasjon.

Den primære måten man kan forhindre sårdannelse på, er å behandle det underliggende problemet som forårsaker strømmen av ekssudat. For eksempel har venøse bensår ofte moderat til tung drenering eller kraftig ekssudat. Behandling av venøse leggsår kan innebære å bruke kompresjonsbehandling eller heve benet for å håndtere drenering og behandle den underliggende årsaken.

Når behandlingsalternativene er benyttet, er det på tide å vurdere riktig sårforbinding for å forhindre maserasjon og fremme helbredelse. Mengden ekssudat såret driver ut, bør avgjøre hvilken bandasje som er valgt. For et sår med et stort volum ekssudat, velg en svært absorberende bandasje, for eksempel en hydrofiber.1 For et sår med et lavere volum av ekssudat, kan en mindre absorberende bandasje være passende. Målet er å få bandasjen til å absorbere ekssudatet og derved forhindre at huden rundt såret absorberer det uten å tørke ut sårstedet.

For å forhindre maserasjon er det viktig å bytte dressinger ofte. Å la bandasjer være på for lenge, spesielt for sår som produserer store mengder ekssudat, kan føre til maserasjon. Svært ekssuderende sår skal ikke ha forbindinger på mer enn en dag. 1 Moderat eller lett ekssuderende sår kan ha forbindinger på lenger. Hvis klinikeren merker symptomer på en infeksjon, kan det hende at de må bytte bandasjer oftere; hvis de merker at såret gro, kan de bytte bandasjer sjeldnere.

Konklusjon

Pasientens medisinske historie, årsaken til såret, mengden sårekssudat og plasseringen av såret på kroppen er nødvendig å ta i betraktning før påføring av bandasjer .Selv om den ideelle sårbandasjen er basert på spesifikke egenskaper hos pasienten og såret, er målet med bandasjen alltid det samme: oppretthold et fuktig sårmiljø som fremmer helbredelse mens man unngår maceration av området.