Diencephalon og dens funksjon

Diencephalon er en av de to viktigste delene av forhjernen, dvs. prosencephalon på latin (1). Den andre viktige delen er telencephalon eller cerebrum. Det er interessant å merke seg at posisjonen ikke er synlig med det blotte øye fra utsiden av hjerneoverflaten hvis hodeskallen ble fjernet.

Årsaken er enkel: diencephalon er skjult og plassert under hjernehalvkulene . I denne artikkelen vil vi utdype dens betydning, anatomiske posisjon, embryologiske utvikling og, viktigst, funksjoner. Kort tid har diencephalon mange roller i CNS og funksjonen til hele organismen.

Posisjon, embryologisk utvikling og struktur

Diencephalon opptar den sentrale delen av hjernen. Anatomisk kan vi si at den har en sentral posisjon, som en direkte utvidelse av hjernestammen (2).

Embryologisk er det knyttet til 5. uke. I den 5. embryonale uken dannes de sekundære cerebrale vesiklene etter at prosencephalon er delt inn i telencephalon (stor hjerne) og diencephalon (midthjernen). Nøyaktig utvikler diencephalon fra sin medianregion.

I det embryologiske stadiet har denne regionen to laterale plater som er sensoriske områder. Videre består den av en takplate og tredje ventrikkel. Cellulær spredning fører til utvikling av diencefalon (1).

Det er en veldig viktig del av hjernen vår, da mange sentre ligger i den. Videre passerer ekstremt følsomme nerver gjennom denne delen av hjernen. Diencephalon sitter på toppen av hjernestammen og er lukket av hjernehalvkulene. Den består av fire viktige deler:

• Thalamus
• Hypothalamus
• Epithalamus
• Subthalamus (1).

Med unntak av disse fire hoveddelene, bygger noen andre segmenter og strukturer opp «interbrain» eller, vitenskapelig, diencephalon.

Disse inkluderer pinealkjertelen, Stria medullaris thalami, de fremre paraventrikulære kjernene, de bakre paraventrikulære kjernene, den bakre kommisjonen, de mediale habenulære kjernene og de laterale habenulære kjernene (1).

Grenser for diencephalon

Det er interessant å beskrive diencephalonens grenser for å forstå dens anatomiske posisjon og funksjoner. Først av alt har den et tak, sideveggene, samt fremre og bakre vegger.

Dessuten er strukturen til disse grensene viktig. Taket består av tela choroidea. Dette er et latinsk vitenskapelig navn for to membraner. De kalles pia mater og ependyma. Taket på diencephalon inneholder to blodkar. De kommer inn i det tredje ventrikkelhulen.

Dette er punktet der funksjonen til produksjonen av cerebrospinalvæske også foregår.

Den optiske chiasmen er nøkkelen til komponenten i diencefalongulvet. Dessuten er det tuber cinereum,
tuber infundibulum, posterior perforated segment, mammillary organs, and to the top segment of the mesencephalic tegmentum (2).

Den fremre diencephalonveggen
inneholder fornix-kolonnen, lamina terminalis og den fremre kommisjonen. Den bakre veggstrukturen inneholder Habenular-kommisjonene, stilken til pinealkjertelen og den bakre kommisjonen. Thalami mediale vegger bygger opp sideveggene til diencephalon.

Funksjoner av diencephalon

Følgende sentre er lokalisert i diencefalon:

• sentre for den autonome nerven
  system (av perifer NS),
• sentre for termoregulering
• sult og tørst
• sentre for drift av det vegetative nervesystemet (2 ).

Videre er denne delen av hjernen vår direkte ansvarlig for å koble delene av systemet med indre sekresjonskirtler, dvs. det endokrine systemet med NS. Videre er det sammenkoblet med vårt limbiske system. Det hjelper nemlig å håndtere minner, så vel som følelser.

Vi må merke oss at hver del av diencephalon er ansvarlig for en annen funksjon. Det er kommunikasjonsveier mellom delene, og det gjør denne hjernen til en mangfoldig og koblingslegeme i organismen vår.

Det forbinder nemlig det limbiske systemet, basalganglier og syns- og lydsensorene. Som et resultat spiller den en viktig rolle i våre følelser og motoriske aktiviteter og koordinering.

Thalamus

Den øvre delen av thalamus overfører informasjon og behandler informasjon fra flertallet av sensoriske organer til hjernen.Talamus omgir det tredje kammeret og representerer en reléstasjon for sensoriske impulser.

Den overfører impulser til riktig del av hjernebarken som skal lokaliseres og tolkes. Den nederste delen inneholder sentrene som regulerer kroppstemperaturen, sultfølelsen, mettheten og tørsten.

Det er interessant å understreke at hvert sensoriske system, bortsett fra den olfaktoriske, er knyttet til talamus via en thalamus cellekjernen. Dens rolle er å motta og sende signaler. Thalamiske kjerner sender nemlig signalene til de primære kortikale områdene.

Dessuten er thalamus viktig
for søvn og våken tilstandsregulering. På samme måte regulerer den opphisselse av annonsevirksomhet. Som et resultat, resulterer en koma-tilstand ofte av visse skader på talamus.

Når det gjelder fysiologisk beskrivelse, størrelse og form, kan vi si at den ligner en valnøtt. Den er rundt 3 cm lang og 2,5 cm bred. Thalamus er også rundt 2 cm høy. Når de to halvdelene av thalamus observeres sammen, bemerker vi at formen ligner en pære.

De er symmetrisk plassert på tredje ventrikkel. De myeliniserte fibrene er thalamusens sterkeste særegenhet. De skiller nøkkeldelene sine. Man kan tydelig identifisere nevronklyngene som skiller disse delene.

Når det gjelder blodtilførselen til denne delen av diencephalon, kommer den fra fire arterier. Disse er:

• polararterie,
• paramedian thalamic-subthalamic
  arteries,
• inferolaterale arterier,
• posterior koroidale arterier.

Mammillothalamikanalen er forbindelsen mellom thalamus og hippocampus (2).

Hypothalamus

Hypothalamus er assosiert med hypofysen som styrer operasjonen av alle kjertler med den indre sekresjonen, dvs. de endokrine systemkjertlene. Derfor kan vi observere denne delen av diencephalon som en bro mellom CNS og det endokrine systemet.

Den ligger under thalamus. Det er et veldig viktig senter i det autonome nervesystemet. Det hjelper med å regulere kroppstemperaturen og kontrollerer vannbalansen. Det regulerer også stoffskiftet.

Videre spiller den en viktig rolle i det limbiske systemet (følelser). Hypofysen ligger under hypothalamus. Som vi allerede har sagt, regulerer det hormonene. Videre utskiller det nevrohormoner.

Disse koordinerer selve hypofysen. Dessuten sender og mottar den gjensidig signaler mellom bakre og fremre hypofyse.

Andre funksjoner i hypothalamus
inkluderer:

• Appetittregulering,
• Temperaturregulering,
• Seksuell dimorfistregulering,
• Behandling av frykt.

Epithalamus

Epithalamus danner taket til det tredje hjernekammeret og inneholder pinealkjertelen – epifysen (endokrin kjertel). Det inkluderer choroid plexus – det skjuler cerebrospinalvæsken.

Mest bemerkelsesverdig er at denne delen av diencephalon fungerer som en forbindelse mellom det limbiske systemet og andre deler av hjernen vår.

Med unntak av det ovennevnte, er det flere andre viktige funksjoner i epithalamus. Dette er:

• Sekresjon av melatonin
• Regulering av motoriske aktiviteter (2).

Subthalamus

Subthalamus er en annen viktig del av hjernen vi må ta tak i når vi utdyper diencefalonet. Deler av subthalamus er nemlig laget av diencefalonvevet. Denne delen av hjernen vår har sterke forbindelser med ganglier. Som et resultat deltar den i koordinering av motorisk aktivitet.

Panhypopituitarism Syndrome

Som vi allerede har sagt, er diencephalon nært knyttet til hypofysens aktivitet. Mangel på hypofysehormonene er en tilstand som er velkjent innen medisin. Det kalles panhypopituitarism syndrom.

Forskere fant at forekomsten av dette syndromet er relatert til diencephalon fornærmelser. Det kan også oppstå på grunn av nedsatt hypofyse. Hypothalamus-fornærmelser fører også til dette syndromet. Typer av fornærmelser som fører til det inkluderer strålebehandling, nekrose og hjerneskade.

Andre forhold relatert til dette syndromet inkluderer hypotyreose hvis det påvirker skjoldbruskkjertelen, svikt i å trives, hvis det påvirker veksthormonet, etc. I noen tilfeller kan to eller flere hormoner påvirkes samtidig.

Diencephalic syndrom

Russells syndrom eller diencefalisk syndrom er en ganske sjelden tilstand.Det påvirker imidlertid pasientens livskvalitet. Det er en lidelse som fører til en euforisk tilstand, hypotensjon og hypoglykemi. Videre lider pasienten av avmagring og lokomotorisk hyperaktivitet.

En neoplastisk eller vaskulær lesjon på
diencephalon kan føre til lidelser eller dysfunksjoner som er relatert til den
spesifikke delen av hjernen. Forskere fant at den neoplastiske lesjonen som ligger i hypotalamusonen fører til Russells syndrom.

Konklusjon

Diencephalon er plassert i forhjernen (prosencephalon). Det kan ikke sees fra det ytre hjernesynspunktet, da det ligger under hjernehalvkulene. Denne delen av hjernen har mange forskjellige, viktige roller. Først og fremst sender den og mottar informasjon fra og til forskjellige hjerneregioner.

For det andre kontrollerer den mange autonome funksjoner. Det forbinder også de endokrine systemstrukturene. Som et resultat påvirker det hormonbalansen i kroppen vår. Videre er det relatert til det limbiske systemet. Det påvirker følelsene og minnene våre.

I tillegg styrer det sans
impulser gjennom hele kroppen, styrer motorisk funksjon, og påvirker
homeostase, styrer syn, lukt og smak, samt oppfatningen av
berør.