Berlin-krisen 1961
Forspill til krisen
I 1948, da Sovjetunionens blokade av Berlin forhindret vestlig tilgang til den byen, USA og Storbritannia svarte med å initiere luftfartsløftet i Berlin for å holde mat og forsyninger flytende til Vest-Berlin og for å opprettholde forbindelsen til Vesten. Etter at blokaden ble opphevet i 1949, opprettholdt USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen status quo i Berlin, hvor hver av de tidligere allierte andre verdenskrig styrte sin egen sektor og hadde fri tilgang til alle andre sektorer. . Den frie byen Vest-Berlin, omgitt av den kommunistiske tyske demokratiske republikken (Øst-Tyskland), var en digel for den kalde krigen for USA og Sovjetunionen, der begge supermaktene gjentatte ganger hevdet sine påstander om dominans i Europa.
Den 10. november 1958 krevde den sovjetiske statsministeren Nikita Khrushchev at USA og dets allierte skulle gi fra seg okkupasjonsrollene i Berlin. Han erklærte også at hvis de ikke undertegnet en avtale om dette innen seks måneder, ville ikke Sovjetunionen lenger respektere avtalen etter krigen og inngå en egen traktat med Øst-Tyskland. USAs pres. Dwight D. Eisenhower nektet Khrusjtsjovs krav og insisterte på at deres Berlin-avtale fortsatt holdt. 27. november kunngjorde Sovjetunionen at de hadde avvist etterkrigsavtalene om okkupasjon og styring av Tyskland og Vest-Berlin. Khrusjtsjov foreslo også at Berlin skulle bli en fri by. Selv om Khrusjtsjov ikke antydet at Sovjetunionen ville bruke militærmakt hvis USA ikke fulgte, var det bredt forstått at Sovjetunionen hadde til hensikt å sikkerhetskopiere trusselen.
USA og Storbritannia nektet å godta de sovjetiske kravene og argumenterte at et gratis Berlin, uten garantert tilgang til Vesten, snart ville bli kontrollert av det kommunistiske Øst-Tyskland. Flere forsøk på å finne en diplomatisk løsning var fruktløse. I september 1959 fant USA-sovjetiske samtaler sted i Camp David, men ingen avtale ble nådd. , og et toppmøte i Paris i mai 1960 kollapset i kjølvannet av den såkalte U-2-affæren, utløst av nedskytingen av et amerikansk spioneringsfly over Sovjetunionen.