Adenosintrifosfat (Norsk)
Encyclopædia Britannica, Inc. Se alle videoene for denne artikkelen
Adenosintrifosfat (ATP), energibærende molekyl som finnes i cellene til alle levende ting. ATP fanger opp kjemisk energi oppnådd fra nedbrytningen av matmolekyler og frigjør den for å drive andre cellulære prosesser.
Celler krever kjemisk energi for tre generelle typer oppgaver: å drive metabolske reaksjoner som ikke ville forekomme automatisk ; å transportere nødvendige stoffer over membraner; og å gjøre mekanisk arbeid, for eksempel å bevege muskler. ATP er ikke et lagringsmolekyl for kjemisk energi; det er jobben til karbohydrater, som glykogen og fett. Når cellen trenger energi, blir den omdannet fra lagringsmolekyler til ATP. ATP fungerer da som en skyttelbuss, og leverer energi til steder i cellen der energiforbrugende aktiviteter foregår.
ATP er et nukleotid som består av tre hovedstrukturer: den nitrogenholdige basen, adenin; sukker, ribose; og en kjede av tre fosfatgrupper bundet til ribose. Fosfathalen til ATP er den faktiske strømkilden som cellen banker på. Tilgjengelig energi er inneholdt i bindingene mellom fosfatene og frigjøres når de brytes, noe som skjer ved tilsetning av et vannmolekyl (en prosess som kalles hydrolyse). Vanligvis fjernes bare det ytre fosfatet fra ATP for å gi energi; når dette skjer omdannes ATP til adenosindifosfat (ADP), formen av nukleotidet som bare har to fosfater.
ATP er i stand til å drive cellulære prosesser ved å overføre en fosfatgruppe til et annet molekyl (en prosess som kalles fosforylering ). Denne overføringen utføres av spesielle enzymer som kobler frigjøring av energi fra ATP til mobilaktiviteter som krever energi.
Selv om celler kontinuerlig bryter ned ATP for å skaffe energi, blir også ATP kontinuerlig syntetisert fra ADP og fosfat gjennom prosessene med cellulær respirasjon. Det meste av ATP i celler produseres av enzymet ATP-syntase, som omdanner ADP og fosfat til ATP. ATP-syntase er lokalisert i membranen til mobilstrukturer som kalles mitokondrier; i planteceller finnes enzymet også i kloroplaster. Den sentrale rollen til ATP i energiomsetningen ble oppdaget av Fritz Albert Lipmann og Herman Kalckar i 1941.
Encyclopædia Britannica, Inc.