ADDIE-modell: Instruksjonsdesign

I mange år har både lærere og instruksjonsdesignere brukt ADDIE Instructional Design (ID) -metoden som et rammeverk for å designe og utvikle utdannings- og opplæringsprogrammer. «ADDIE» står for Analyse, Design, Utvikle, Implementere og Evaluere. Denne sekvensen pålegger imidlertid ikke en streng lineær progresjon gjennom trinnene. Lærere, instruksjonsdesignere og opplæringsutviklere synes denne tilnærmingen er veldig nyttig fordi å ha tydelig definerte trinn letter implementering av effektive treningsverktøy. Som ID-modell har Addie Model funnet bred aksept og bruk.

De fleste ID-modeller er variasjoner av ADDIE-modellen.

Konseptet med instruksjonsdesign kan spores tilbake til så tidlig som på 1950-tallet. Men det var først i 1975 at ADDIE ble designet. Opprinnelig utviklet for den amerikanske hæren av Center for pedagogisk teknologi ved Florida State University, ble ADDIE senere implementert på tvers av alle grenene av de amerikanske væpnede styrkene.

ADDIE-modellen var basert på en tidligere ID-modell, Five Step Approach, som hadde blitt utviklet av US Air Force. ADDIE-modellen beholdt denne fem-trinns funksjonen, og jeg inneholdt mange delstrinn i hver av de fem brede fasene. På grunn av den hierarkiske strukturen til trinnene, måtte man fullføre prosessen på en lineær måte, fullføre en fase før man begynte på den neste.

Utøvere har gjennom årene gjort flere revisjoner i trinnene i den opprinnelige hierarkiske delen. versjon. Dette har gjort modellen mer interaktiv og dynamisk. Det var på midten av 1980-tallet at versjonen som lignet den nåværende versjonen dukket opp. I dag kan man se påvirkningen fra ADDIE-metoden på de fleste ID-modeller som brukes.

Addie: Stages

De fem komponentene i Addie-modellen er:

Analyse

Analysefasen kan betraktes som «Målsettingsstadiet.» Fokus for designeren i denne fasen er på målgruppen. Det er også her programmet samsvarer med nivået på ferdigheter og intelligens som hver student / deltaker viser. Dette er for å sikre at det de allerede vet ikke blir duplisert, og at fokus i stedet vil være på emner og leksjoner som studentene ennå ikke har utforsket og lært. I denne fasen skiller lærerne mellom hva studentene allerede vet og hva de bør vite etter å ha fullført kurset.

Flere nøkkelkomponenter skal brukes for å sikre at analysen er grundig. Kurstekster og dokumenter, pensum og internett skal brukes. Ved hjelp av online materiale som nettkurs, en struktur kan bestemmes som hovedveiledning for pensum. På slutten av programmet vil det bli gjennomført instruksjonsanalyse for å bestemme hvilke emner eller emner som skal inkluderes. Analysefasen tar generelt opp følgende spørsmål og spørsmål:

1. Hva er den typiske bakgrunnen til studentene / deltakerne som skal gjennom programmet? Personlig og pedagogisk informasjon som alder, nasjonalitet, tidligere erfaringer og interesser bør bestemmes. Hva er målgruppen? Hva er læringsmålene, tidligere kunnskapsnivå, erfaringer, aldre, interesser, kulturell bakgrunn osv. Til elevene?
2. Hva trenger studentene å oppnå på slutten av programmet? Hva er elevens behov?
3. Hva kreves når det gjelder ferdigheter, intelligens, syn og fysisk / psykologisk handlingsreaksjon? Hva er ønsket læringsutbytte når det gjelder kunnskap, ferdigheter, holdninger, atferd osv.?
4. Bestemme populære metoder som brukes rundt faget og se på hva som må utvikles og forbedres. Gjennomgang av eksisterende instruksjonsstrategier. Er de tilstrekkelige? Hvilke aspekter må legges til, avklares og forbedres?
5. Bestemme målene for prosjektet. Hvilke instruksjonsmål fokuserer prosjektet på?
6. Bestemme de ulike alternativene som er tilgjengelige med hensyn til læringsmiljø. Hva er det mest gunstige læringsmiljøet?En kombinasjon av live eller online diskusjoner? Hva er fordeler og ulemper mellom online- og klasseromsbasert studie? Hvilket leveringsalternativ skal velges? Hvilken type læringsmiljø foretrekkes? Velger man online eller ansikt til ansikt eller en blanding av begge deler? Hvis online foretrekkes, hva vil være forskjellen i læringsutbytte mellom klasseromsbasert læring og nettbasert læring?
7. Bestemme begrensende faktorer for det overordnede målet for prosjektet. Hvilke begrensende faktorer eksisterer med hensyn til ressurser, inkludert teknisk, støtte, tid, menneskelige ressurser, tekniske ferdigheter, økonomiske faktorer, støttefaktorer?

Design

Dette trinnet avgjør alle mål, verktøy som skal brukes til å måle ytelse, ulike tester, faganalyse, planlegging og ressurser. I designfasen fokuseres det på læringsmål, innhold, faganalyse, øvelse, leksjonsplanlegging, vurderingsinstrumenter som brukes og medievalg.

Tilnærmingen i denne fasen bør være systematisk med en logisk, ryddig prosess for identifisering, utvikling og evaluering av planlagte strategier som er målrettet mot oppnåelsen av prosjektets mål. Den bør følge et veldig spesifikt sett med regler, og hvert element i planen for instruksjonsdesign må utføres med oppmerksomhet på detaljer. Å være en klistremerke for detaljene er avgjørende for at designfasen skal lykkes. Denne systematiske tilnærmingen sørger for at alt faller innenfor en rasjonell og planlagt strategi, eller et sett med strategier, som har det endelige målet å nå prosjektets mål. I løpet av designfasen må IDene bestemme:

1. Ulike typer medier som skal brukes. Lyd, video og grafikk er gode eksempler. Kommer tredjepartsressurser til å bli brukt, eller vil IDene lage sine egne? Vil du forberede læringsmaterialet?
2. Forskjellige ressurser som kreves for å fullføre prosjektet. Hva er tilgjengelige ressurser til å fullføre prosjektet?
3. Nivå og typer aktivitet som skal genereres under studien. Kommer det til å være samarbeidende, interaktiv eller per deltaker?
4. Hvordan vil du implementere delene av prosjektet ved hjelp av lærerens stiltilnærming (dvs. atferdsmessig, konstruktivistisk osv.)?
5. Tidsramme for hver aktivitet. Hvor mye tid skal tildeles hver oppgave, og hvordan vil læringen implementeres (per leksjon, kapittel, modul osv.)? Krever temaene en lineær progresjon i presentasjonen (dvs. lett til vanskelig)?
6. De forskjellige mentale prosessene som deltakerne trenger for å oppnå målene for prosjektet. Hva er de foreskrevne kognitive ferdighetene for studentene for å oppnå prosjektets læringsmål?
7. Kunnskap og ferdigheter utviklet etter hver oppgave. Har du en måte å fastslå at slike verdier virkelig er oppnådd av studentene? Hva er metoden du har benyttet for å bestemme studentenes tilegnelse av ønsket kompetanse?
8. Kjøreplanen for hvordan studiet eller prosjektet skal vises på papir. Vil det være fordelaktig for ID-en å lage et kart over de forskjellige aktivitetene for å se om de er i tråd med målet for prosjektet?
9. Hvis prosjektet er nettbasert, hva slags brukergrensesnitt vil du ansetter? Har du allerede en ide om hvordan nettstedet vil se ut?
10. Tilbakemeldingsmekanismen du vil bruke til å avgjøre om deltakerne er i stand til å fordøye leksjonene. Hva er mekanismen designet av deg for å få elevenes tilbakemelding på lært materiale?
11. Gitt det store utvalget av studentpreferanser og læringsstiler, hvilken metode vil du implementere for å sikre at programmet passer deres ønsker? Hvordan vil du utforme prosjektaktivitetene dine slik at du appellerer til ulike studiestiler og interesser til studenter? Vil du velge variasjon i leveringsalternativer og medietype?
12. Finn hovedideen til prosjektet (opplæringsaktivitet).

Utvikling

Utviklingsstadiet starter produksjon og testing av metodikken som brukes i prosjektet. I dette stadiet bruker designere dataene som er samlet inn fra de to foregående trinnene, og bruker denne informasjonen til å lage et program som vil videreformidle det som må læres til deltakerne. Hvis de to foregående stadiene krevde planlegging og idédugnad, handler utviklingsstadiet om å sette det i verk. Denne fasen inkluderer tre oppgaver, nemlig utkast, produksjon og evaluering.

Utvikling innebærer således å lage og teste læringsutbytte. Det tar sikte på å adressere følgende spørsmål:

1. Blir tidsrammen fulgt i forhold til hva som er oppnådd når det gjelder materiale? Skaper du materialer etter planen?
2. Ser du teamarbeid på tvers av ulike deltakere? Arbeider medlemmene effektivt som et team?
3. Bidrar deltakerne i henhold til deres optimale kapasitet?
4. Er materialene produsert opp til det de var ment for?

Implementering

Implementeringsfasen gjenspeiler den kontinuerlige modifiseringen av programmet for å sikre at maksimal effektivitet og positive resultater oppnås. Her prøver IDene å redesigne, oppdatere og redigere kurset for å sikre at det kan leveres effektivt. «Fremgangsmåte» er stikkordet her. Mye av det virkelige arbeidet gjøres her når ID-er og studenter jobber hånd i hånd for å trene på nye verktøy, slik at designet kontinuerlig kan evalueres for ytterligere forbedring. Ingen prosjekter skal løpe i isolasjon, og i fravær av riktig evaluering fra IDene. Siden dette stadiet får mye tilbakemelding både fra ID og deltakere, kan mye læres og adresseres.

Designevaluering gjøres i implementeringsfasen. Designere spiller en veldig aktiv rolle i dette stadiet, noe som er avgjørende for suksessen til prosjektet. Utviklere bør konsekvent analysere, redesigne og forbedre produktet for å sikre effektiv produktlevering. Grundig overvåking er et must. Riktig evaluering av produktet, kurset eller programmet, med nødvendige og rettidige revisjoner, gjøres i denne fasen. Når instruktører og elever aktivt bidrar under implementeringsprosessen, kan det gjøres øyeblikkelige modifikasjoner s roject, og dermed gjøre programmet mer effektivt og vellykket.

Følgende er eksempler på hva som kan bestemmes:

1. Rådgiv deg om din foretrukne metode for journalføring, samt de faktiske dataene du vil hente ut fra erfaringen med at studentene har kontakt med prosjektet.
2. Hva er den emosjonelle tilbakemeldingen du har fått av lærere og studenter under den første demonstrasjonen av prosjektet? Er de virkelig interesserte, ivrige, kritiske eller motstandsdyktige?
3. Når prosjektet fortsetter, ser du at ID-er er i stand til å forstå temaet umiddelbart, eller trenger de hjelp?
4. Forklar hvordan du skal takle eventuelle feil under testingen. Hva vil du svare hvis ting, etter å ha presentert aktiviteter for studenter, ikke går som planlagt?
5. Forberedte du et sikkerhetskopieringsverktøy i tilfelle prosjektet først sviktet? Når tekniske og andre problemer oppstår, har du en sikkerhetskopistrategi?
6. Vil du gå for implementering i liten skala eller i stor skala?
7. Når studentgruppen får materialet kan de jobbe uavhengig, eller er det nødvendig med konstant veiledning?

Evaluering

Den siste fasen av ADDIE-metoden er Evaluering. Dette er stadiet der prosjektet blir utsatt for grundig sluttprøving med hensyn til hva, hvordan, hvorfor, når av tingene som ble oppnådd (eller ikke fullført) av hele prosjektet. Denne fasen kan deles inn i to deler: Formativ og Summativ. Den første evalueringen skjer faktisk i løpet av utviklingsfasen. Den formative fasen skjer mens studenter og ID-er gjennomfører studien, mens den summatiske delen skjer på slutten av programmet. Hovedmålet med evalueringsfasen er å bestemme om målene er oppnådd, og å fastslå hva som kreves for å fremme prosjektets effektivitet og suksessrate.

Hvert trinn i ADDIE-prosessen innebærer formativ evaluering. Dette er en flerdimensjonal – og viktig – komponent i ADDIE-prosessen. Evaluering gjøres gjennom hele implementeringsfasen ved hjelp av instruktøren og studentene. Etter at implementeringen av et kurs eller program er over, gjøres en summativ evaluering for forbedring av instruksjonene. Gjennom hele evalueringsfasen skal designeren fastslå om problemer som er relevante for opplæringsprogrammet er løst, og om de ønskede målene blir oppfylt. hele ADDIE-metoden da den tar sikte på å svare på følgende spørsmål:

1. Bestem kategoriene som vil bli etablert for å evaluere effektiviteten av prosjektet (dvs. forbedret læring, økt motivasjon osv.) På hvilke faktorer eller kriterier vil effektiviteten av prosjektet bli bestemt?
2. Bestem hvordan du skal implementere datainnsamling, samt tidspunktet da det vil bli gjort effektivt. Når vil dataene relatert til prosjektets samlede effektivitet bli samlet inn og hvordan?
3. Bestem et system for å analysere tilbakemeldinger fra deltakerne.
4. Bestem metoden som skal brukes hvis noen deler av prosjektet trenger som skal endres før full utgivelse. På hvilket grunnlag vil du komme til en beslutning om å revidere visse aspekter av prosjektet før det implementeres fullt ut?
5. Bestem metoden som påliteligheten og innholdsgyldigheten kan observeres.
6. Bestem metode som du vil vite om instruksjonene er klare. Hvordan vurderes klarheten i instruksjonene?
7. Bestem metoden du kan analysere og rangere svaret fra deltakerne på prosjektet.
8. Bestem hvem som får den endelige produksjonen angående prosjektet. Hvem skal utarbeide denne rapporten om resultatene av evalueringen?