6 Myter om abort (Norsk)
Det er imidlertid bare en direkte relevant sammenligning av risiko med hensyn til abort, og det er graviditet og fødsel. Dødsraten for det er 8,8 kvinner per 100.000. Å fortsette en graviditet er 12 til 14 ganger så potensielt dødelig som å avslutte den. (Og mødredødeligheten øker i USA, selv når den faller rundt om i verden.) Merkelig nok er det ingen som foreslår at fødselsleger blir tvunget til å lese gravide kvinners manus om farene som ligger foran seg før de sendes hjem i 24 timer for å tenke på om de ønsker å fortsette.
4. Det er for mange aborter.
Noen ganger mener folk når de sier at det er for mange aborter, at vi trenger å hjelpe jenter og kvinner med å ta ansvar for seksualiteten og ha flere muligheter i livet. I følge Guttmacher-instituttet falt abort i 2011 med 13 prosent fra 2008, hovedsakelig på grunn av bedre tilgang til prevensjon og til lengre virkende prevensjonsmetoder som spiral. Det er veldig gode nyheter.
Men ofte mener folk at kvinner er for uformelle om sex og prevensjon. Når Naomi Wolf skriver om vennenes aborter som det var så bra-Chardonnay, sier hun at kvinner blir gravide ved et uhell fordi de er hedonistiske og grunne. Det er vanskelig å komme hardt ned på abort som umoralsk, å insistere på at det ideelle antallet aborter er null, slik Will Saletan hevder, uten å skylde på den enkelte kvinne som fikk seg en løsning og nå vil gjøre en dårlig ting for å komme seg ut av den.
5. Abort er rasistisk.
I februar 2011 dukket det opp et tre-etasjes høyt reklametavle i New York City. Med en søt, liten svart jente i en søtrosa kjole, utro det: «Det farligste stedet for en afroamerikaner er i magen.» Året før viste billboards i Atlanta en liten svart gutt med slagordet «Black Children Are an Endangered Species.» Hjernebarnet til Life Always, en gruppe mot abort i Texas, disse tegnene og lignende rundt hele landet som sammenlignet abort med slaveri, vekket så mye indignasjon fra svarte kvinner at de raskt ble tatt ned. Men anklagen om at abort er rasistisk er vanlig i livsbevegelsen.
Hvis livmoren er det farligste stedet for en afroamerikaner, gjør det svarte kvinner, ofrene for rasisme, til de virkelige rasistene. Sett slik at det ikke gir mye mening. Metaforen ignorerer subjektiviteten til svarte kvinner; nok en gang er en kvinne et fartøy, et sted — i dette tilfellet et fiendtlig sted. Bilder av abort som slaveri eller folkemord tillater abortmotstandere å stå som antirasister uten å måtte lære noe om livet til svarte kvinner eller løfte en finger for å rette opp den enorme og pågående arven fra slaveri og segregering. Bare skamm svarte kvinner til å føde flere barn enn de føler at de trygt kan bære eller ta vare på, og alt vil være bra.
6. Abortmotstandere ville aldri straffe kvinner.
Det er det de alltid sier: Kvinner er abortens «andre offer.» Bare leverandørene skal siktes for en forbrytelse. Dette synet vil komme som nyheter for de mange landene der kvinner er i fengsel for å ha avsluttet graviditeten. Jeg innrømmer. Det er lite hjerte for det i rekkene av pro-life-bevegelsen. Men grunnlaget blir lagt. Kvinner er arrestert for selvabort i flere stater, selv om få er dømt. Mange er arrestert og noen fengslet for narkotikabruk eller annen oppførsel under graviditet, selv når det ikke skjedde noe dårlig resultat, og til og med når loven var tydelig utformet for et annet formål (for eksempel å beskytte levende barn fra meth labs.) I flere tiår har anti-abortbevegelsen forsøkt å lovfeste synspunktet om at embryoet og fosteret er personer. De vant gjennomføringen av den føderale loven om ufødte ofre for vold, som forårsaket at embryo og fostre døde en særskilt forbrytelse fra skaden den gravide kvinnen forårsaket, og versjoner o f den loven i mange stater. Våren 2014, til tross for anstrengende innvendinger fra kvinnegrupper og medisinske organisasjoner, vedtok Tennessee-statens lovgivende med topartsstøtte, og den moderate republikanske guvernøren signerte, et lovforslag som ville bli gjenstand for strafferettslige straffer på opptil femten års fengselsbruk kvinner som hadde et dårlig graviditetsutfall.
Etter hvert som abort blir begrenset, og embryoet og fosteret blir ansett som juridiske personer i stadig flere områder av loven, blir det stadig vanskeligere å si hvorfor en gravid kvinnes oppførsel under graviditet ikke skal være gjenstand for juridisk gransking.
Katha Pollitt, forfatteren av jomfruen eller døden! and Learning to Drive, er dikter, essayist og spaltist for The Nation.Hun har vunnet National Book Critics Award for sin første diktsamling, Antarctic Traveler, og to National Magazine Awards — for Essays and Criticism, og Columns and Commentary. Hun bor i New York City.
Utdrag fra Pro: Reclaiming Abort Rights av Katha Pollitt, utgitt av Picador. Copyright © 2014 av Katha Pollitt. Alle rettigheter forbeholdes.
Les neste: Kjære kollega-konservative: Vil du ha færre aborter? Tolerere prevensjon
Get The Brief. Registrer deg for å motta topphistoriene du trenger å vite akkurat nå.
Takk!
Av sikkerhetshensyn har vi sendt en bekreftelses-e-post til adressen du har angitt. Klikk på lenken for å bekrefte abonnementet og begynne å motta nyhetsbrev. Hvis du ikke får bekreftelsen innen ti minutter, kan du sjekke spam mappe.
Nyhetsbrev for foreldre
Kontakt oss på [email protected].