4.5A: mikrofilamenter (Norsk)

Mikrofilamenter

Hvis alle organellene ble fjernet fra en celle, ville ikke plasmamembranen og cytoplasmaet være den eneste komponenter igjen. Innen cytoplasmaet vil det fremdeles være ioner og organiske molekyler, pluss et nettverk av proteinfibre som hjelper til med å opprettholde celleformen, sikre noen organeller i bestemte posisjoner, la cytoplasma og vesikler bevege seg i cellen, og gjøre det mulig for encellede organismer å bevege seg uavhengig. Dette nettverket av proteinfibre er kjent som cytoskjelettet. Det er tre typer fibre i cytoskelettet: mikrofilamenter, mellomfilamenter og mikrotubuli. Av de tre typene proteinfibre i cytoskelettet er mikrofilamenter det smaleste. De fungerer i mobilbevegelse, har en diameter på ca. 7 nm, og er laget av to sammenflettede tråder av et kuleprotein som kalles aktin. Av denne grunn er mikrofilamenter også kjent som aktinfilamenter.

Actin drives av ATP for å montere dens trådform, som fungerer som et spor for bevegelse av et motorisk protein kalt myosin. Dette gjør det mulig for aktin å delta i cellulære hendelser som krever bevegelse som celledeling i dyreceller og cytoplasmatisk streaming, som er den sirkulære bevegelsen til cellecytoplasmaet i planteceller. Actin og myosin er rikelig i muskelceller. Når aktin- og myosinfilamentene glir forbi hverandre, trekker musklene deg sammen.

Mikrofilamenter gir også en viss stivhet og form til cellen. De kan avpolymerisere (demontere) og reformere raskt, og dermed gjøre det mulig for en celle å endre form og bevege seg. Hvite blodlegemer (kroppens infeksjonsbekjempende celler) utnytter denne evnen godt. De kan flytte til stedet for en infeksjon og sluke patogenet.